av Monica Fridén-Rolstadaas

Denne teksten er fra 2017 og det har blitt gjort nye analyser av materialet i etterkant. Les rapporten her.

Nå sitter vi fra utgravningen i Søndre gate inne på våre varme kontor og går igjennom funn, kontekster og skjeletter etter to flotte utgravningssesonger ved Peter Egges plass midt i Trondheim sentrum.

Funnet av Klemenskirken har fått mye medieoppmerksomhet, og tiden i rampelyset er ennå ikke over. Førstkommende søndag (d. 19.november) kl. 18:30 blir nemlig et individ fra Klemenskirken i Trondheim en av gjestene på Newton på NRK.

I den forbindelse vil vi gjerne komme med en liten oppdatering på hva vi til nå vet om de menneskene som ble gravlagt her på Peter Egges plass.

I løpet av våre to sesonger på Peter Egges plass har vi utgravd 277 graver fra Klemenskirkens kirkegård. Av disse var det kun 170 graver som inneholdt menneskelige levninger.

Det lave antallet av graver med bevarte menneskelige levninger skyldes dårlige bevaringsforhold i deler av kirkegården, noe som i enkelte tilfeller også har gjort den osteologiske analysen vanskeligere å gjennomføre.

I dette blogginnlegget vil vi presentere en liten preliminær smakebit av det humanosteologiske materialet fra kirkegården. Ettersom ingen individer er dybdeanalysert ennå kan noe av informasjonen endre seg i løpet av etterarbeidsfasen vår.

 

Kirkegården

Kirken og kirkegården klemenskirken
Den gule markeringen representerer kirkens grunnplan. De blå strekene viser skjeletter og kister fra den yngste fasen av kirkegården, etter at kirken har gått ut av bruk. De røde strekene representerer graver tilhørende den yngste kirken fra 1200-1300 tallet, og de grønne strekene representerer graver tilhørende en av de eldste kirkefasene fra 1100-tallet. Gravene tilhørende den eldste kirkefasen fra 1000-tallet er ikke avbildet her.

Klemenskirken på Peter Egges plass i Trondheim har blitt gjenoppført hele fire ganger i løpet av sin virketid. Den tidligste kirken vi har funnet kan dateres til starten av 1000-tallet, og den siste kirken som ble oppført har sannsynligvis gått ut av bruk en gang på 1300-tallet. Det mangler fortsatt mye arbeid med å faseinndele kirkegården, men vi kan allerede nå se at hver av de fire kirkefasene har hatt en tilhørende kirkegård både på nord-, syd-, og østsiden av kirken.  I tillegg har vi kunnet konstatere at man har fortsatt med å gravlegge mennesker både syd- og øst for kirken også etter at kirken har gått ut av bruk – kanskje helt frem til 1400-tallet. Området har altså fortsatt sin funksjon som kirkegård etter at kirken har blitt en ruin. Det vil si at vi i vårt materiale har graver som spenner et tidsrom på ca. 400 år: Fra 1000-tallet frem til 1400-tallet. Dette gir oss et unikt innblikk i hvordan helsetilstand og levevilkår i midtbyen Trondheim endrer seg fra sen vikingtid/tidlig middelalder og frem mot reformasjonen.

 

Biologisk kjønn- og aldersbedømming

Som nevnt tidligere er bevaringsforholdene på kirkegården svært varierende, så alle individer lar seg dessverre ikke kjønns- og aldersbedømme.

Det vi på nåværende tidspunkt kan si er at av de 170 bevarte individene har 42 individer nok bevarte beinelement til å foreta en kjønnsvurdering.

Av de 42 kan 18 kjønnsbedømmes til kvinne, og 16 kjønnsbedømmes til mann. 8 individer har både kvinnelige og mannlige kjønnsindikatorer, så en mer konkret kjønnsbedømming lar seg ikke gjøre på nåværende tidspunkt.

For at vi skal kunne gjøre en kjønnsbedømming som vi kan føle oss trygge på, er det viktig at så mange kjønnsindikatorer som mulig er tilstede per individ. Til dette er vi avhengige av kraniet, hoftene og hele rørbein (Christensen, Passalacqua og Bartelink, 2014:200).

I tillegg må individene ha en viss alder før en sikker kjønnvurdering kan gjennomføres. Enkelte beinelement, som f.eks. hoftebeinet og kraniet, må ha utviklet seg nok til å vise forskjellen på mann og kvinne. Spedbarn og barn generelt er svært vanskelig å kjønnsbedømme, så disse har ikke blitt tildelt kjønn i våre analyser.

Et eksempel på hvor dårlige bevaringsforholdene var enkelte steder på kirkegården. Her er et meget dårlig bevart individ, hvor kjønns- og aldersbedømming er vanskelig.
En spedbarnsgrav øst for alteret i den yngste kirken.

Aldersbedømming gjøres med noe mer sikkerhet, da det kan gjennomføres med flere typer beinelementer, som f.eks. rørbein, kranie og tenner. Av de 170 bevarte individene fra kirkegården ble 89 individer bedømt som adult (18+ år), 29 ble bedømt som juvenile (2-18 år) og 43 ble bedømt som infant (0-2 år). Det vil si at for de resterende 16 individer var enten tilstanden på skjelettmaterialet så dårlig at en aldersbedømming ikke lot seg gjøre, eller så var ikke de rette beinelementene tilstedeværende.

En forstyrret grav hvor både kraniet og bekkenet mangler, hvilket gjør kjønnsbedømming vanskelig.

Patologi og traumer

Den preliminære undersøkelsen har vist at det er svært lite patologier (sykdomstegn) og traumer på individene. Dette kan komme av at gjennomsnittsalderen til de vi har undersøkt er svært lav, hvor sykdom ikke har rukket å sette sine spor på beina før døden inntraff.

Overraskende nok har vi foreløpig ingen synlige (feil-)grodde frakturer, noe man kanskje burde forvente å se i en tidsperiode uten samme medisinske hjelpemidler som i dag (som bl.a gips).

Derimot har vi flere individer med leddgikt (osteoartritt), og flere med slitasjeskader på ryggvirvlene. I noen tilfeller har vi kunnet konstatere nakkevirvler som ikke har grodd sammen (ryggmarksbrokk), og i sjeldne tilfeller individer som har hatt en form for beinkreft (bl.a ivory sarcoma). Når det kommer til munnhygiene kan vi se en del tannstein og nedslitte tenner, men ingen karies.

Individ 246, gjesten hos Newton

Individ 246

Gjesten på Newton er individ 246. Dette er en av de aller tidligste gravene på kirkegården, og personen kan settes i sammenheng med den eldste kirken fra 1000-tallet.

Individ 246 skulle vise seg å være et særdeles spesielt og unikt funn på vår utgravning. Hvem denne personen er får du svar på i Newton på søndag kl. 18:30!

Fortsettelse

I det kommende etterarbeidet vil vi gjennomføre en osteologisk dybdeanalyse av 15 utvalgte individer. Analysen har et bredt fokus, og vil inneholde både kvinner, menn, voksne og barn.

I denne analysen blir også sykdomstegn undersøkt nærmere. Videre skal disse 15 individene være med et pågående forskningsprosjekt ved NTNU med fokus på levevilkår og hygiene i middelalder og nyere tid.

 

Referanser

Christensen, A.M, Pssalacqua N.V & Bartelink E.J. 2014. Forensic Anthropolgy: Current Methods and Practices. Elsevier. Amsterdam

Nielsen-Marsh C, Gernaery, A, Turner-Walker G, Hedges R, Pike A & Collins M. 2000. The chemical degradation of bone, I: Human Osteology in Archaeology and Forensic Science, red. Cox, M & Mays S, Cambridge University, England.