Hvor lenge kan arkeologiske kulturlag som har sin opprinnelse 4000 år tilbake i tid bevares i jorden og hva kan arkeologene som graver dem fram få av informasjon? Dette er spørsmål som en bredt sammensatt forskergruppe tar tak i med en undersøkelse ved Baŋkgohppi på sørsiden av Varangerfjorden denne uka. Møddingen under utgravning Arkeologene graver…
Under arbeidet med fremgraving av laftekassene hadde det kommet frem enkelte båtbord nede i de sjøavsatte kulturlagene. De virket løsrevet og uten sammenheng med andre. Der tok vi feil. Rett under en av laftekassene har vi nå funnet et båtvrak som båtbordene må stamme fra. Laftekassen har trykket ned båten i leiren og i stor…
Laftekassene øst i Dronning Eufemias gate er nå fremgravd og skannet og vi har startet med demontering. I alt er det fem store kasser. Noen av dem har flere faser, og de er ikke bygget samtidig. Trolig er kassene en utbygging av tre forskjellige tomter utover i Bjørvika. Alle kassene består av yttervegger og tverrvegger…
De omfattende restene av smien fra sent 1500-tall/tidlig 1600-tall nederst i Bispegata er dokumentert og fjernet, og stadig flere laftestokker fra store tømmerkonstruksjoner blir gravd frem i området østligst i Dronning Eufemias gate. Konstruksjonene er i dag på tørt land, men ble i sin tid plassert ute i vannet i Bjørvika. De har dels…
I forbindelse med ny Follobane foregår det jernbanearbeider på Loenga. Ved graving inntil Østfoldbanen støtte Jernbaneverkets entreprenør på godt bevarte laftestokker. NIKU ble varslet og maskingravingen stanset. Dette var et spennende funn i området sør for Alnaelva (elven ble lagt i kulvert gjennom Ekeberg i 1922 fordi jernbanen trengte arealene). Dette var i middelalderen utenfor…
I Dronning Eufemias gate, «DEG 43», har vi de siste ukene gravd ut og dokumentert deler av en antatt smie. Funn av slagg, ulike emner og rester av jern og kobberlegeringer, samt mengder av kull og leire antydet tidlig at det kan ha foregått metallbearbeiding i den søndre delen av utgravningsområdet. Videre graving nedover lagene…
I den leireholdige grunnen i Bjørvika har arkeologene i Dronning Eufemias gate registrert mange funn fra middelalderen og tidlig ny tid. Foreløpig dateres funnene til perioden 1400-1600-tallet, og trolig kan de dypestliggende funnene dateres til andre halvdel 1300-tallet. Knokler fra storfe og hest funnet i de sjøavsatte massene. De er svært…
For arkeologene ved Dronning Eufemias gate ble en sliten trebolle til et stykke poesi. Sola kokte svetten ut av hjelmene og da bollen dukket opp av leira så man straks potensialet. Kanskje bollen hadde slukket øltørsten til en fordums bryggesjauer fra middelalderen? Den kunne saktens gjøre sammen nytten igjen. Ingen er tørstere enn bryggesjauere med…
Utgravingen ved Dronning Eufemias gate har avdekket store mengder keramikkskår. Noen av disse har en fornøyelig bakgrunn. Et par keramikkskår stammer fra en såkalt Bartmannskrukke som var en populær drikkemugge på 1600-tallet. Våre skår er stemplet med Amsterdams byvåpen. Betegnelsen Bartmann kommer av det skjeggete ansiktet som preget muggene. …
Niku har begynt utgravingen lengst vest langs Bispegata, der den nye avenyen Dronning Eufemias gate skal anlegges. Eufemia av Arnstein giftet seg med hertug Håkon Magnusson i 1299 og de ble senere samme år kronet til Norges konge og dronning. I møtet mellom Bispegata og Dronning Eufemias gate lokker gatenavnene med hint av historisk sus,…