Laftekassene øst i Dronning Eufemias gate er nå fremgravd og skannet og vi har startet med demontering.  I alt er det fem store kasser. Noen av dem har flere faser, og de er ikke bygget samtidig. Trolig er kassene en utbygging av tre forskjellige tomter utover i Bjørvika. Alle kassene består av yttervegger og tverrvegger lagt vinkelrett på hverandre slik at det blir flere «rom». Ingen av kassene er gravd ut i sin helhet innenfor utgravningsfeltet, men vi kjenner bredden eller lengden på flere av dem.

De to kassene som vi kjenner lengden på parallelt med middelalderens strandlinje er ca.10m lange. Konstruksjonsmåten er den samme. Stokker er lagt oppå hverandre med nedhugg der hvor de krysser hverandre. I den innerste av de to kassene er det brukt laftehugg av samme type som vi finner i samtidige hus, forseggjorte laft som viser høy standard på tømringen. Enden av laftestokkene er rett avkuttet og laftehodene er korte i den siden som vender ut mot sjøen. Her har det vært lagt til rette for at båter skulle kunne legge til. Det viste seg at denne kassen har vært bygget inn over en eldre kasse.

Den ytterste lange kassen har enklere laft og sammenføyninger, og mange av stokkene er mindre i diameter enn i den innerste kassen. Det har også vært skjevheter i de undre innerveggene mellom «rommene» som er blitt rettet opp høyere oppe i kassen. Det er bevart 5 stokker i høyden, men opprinnelig har det vært langt flere. Kassene ble i sin tid plassert på 2 – 2,5m dybde og har nok stukket  ca.1,5m opp over vannoverflaten.

Stokkene ble brukt ubarket. Dette gjorde dem trolig mer motstandsdyktige mot pelemark og hindret stokkene i å tørke, slik at de lettere kunne bli lagt ned på bunnen. Vi har funnet noen lange peler som trolig har vært brukt til å lede stokkene på plass under vann. Sannsynligvis var stokkene tilpasset hverandre på land før de ble senket ned i sjøen, kanskje om vinteren på isen. Inne i kassene er det fylt opp av huggflis og bark. Innimellom ligger det dyrebein og gjenstander, særlig sko.

Det blir tatt dendrokronologiske prøver (årringsprøver) av mange av stokkene. Dette vil kunne gi nøyaktig datering av de forskjellige kassene. Vi regner med at de er fra første halvdel av 1300-tallet.

Petter B. Molaug

Foto Knut Paasche, NIKU