Skrevet av Kristine Ødeby

 

Høst og tidlig vinter på Follobaneprosjektet har bydd på store utgravingsmessige utfordringer. Med arbeid midt i byen, og spesielt om vinteren, følger en del spesielle situasjoner. Det har ikke bare vært enkelt å bedrive arkeologi når den sene sommervarmen sakte men ustoppelig sikkert har sviktet oss, og blitt erstattet av snø, mørke og vinterfrost. Fram til en stor telthall er montert over det ene utgravningsfeltet, begynner og slutter hver dag med å avdekke og tildekke: Kulturlag og strukturer pakkes i vintermatter, presenninger og snøseil. Mattene hindrer de skjøre arkeologiske levningene fra å fryse til is hver natt. Presenningene, som i sommer beskyttet mot uttørking, beskytter nå mot nedbør, og snøseilene, som navnet tilsier, fanger opp snø.

Et snødekt felt (foto: Line Hovd/NIKU)

Utheising av snø (foto: Maria Valum/NIKU)
Utheising av snø (foto: Maria Valum/NIKU)

Som det kommer fram av bildene over ligger utgravningsfeltet rett ved siden av en gammel tunnelåpning for Østfoldbanen. Samtidig som vi har arbeidet i området har denne tunnelen blitt fjernet, og en ny utsikt mot Barcode og Oslo S har åpnet seg opp for oss.

Små og store problemer utspiller seg hver dag, alt fra at dokumentasjon på nettbrett blir vanskelig fordi batteriet blir for kaldt, til at beltene på vår trofaste minigravemaskin har fryst fast i bakken. I mange tilfeller kan problemene løses med en kort tur inn i feltbrakka for oppvarming, eller litt ekstra rå kraft med et spett. Men ofte tar ting lenger tid å fikse opp. Når et lag snø følges opp av noen dager med varmegrader, sitter vi igjen med mye gjørme som pent må renses vekk for at kulturlag og strukturer igjen blir synlige. Dette er en tung og skitten jobb.

En feltarkeolog i gjørme (foto: Tone Bergland/NIKU)

I Bispegata lå det på 50-tallet en klassisk Caltex bensinstasjon, og lekkasjer og søl har trukket langt ned i bakken under. Stinkende olje tyter fram av grusen i undergrunnen, og bensin renner svart ned langs undersiden av laftestokker fra 1200-tallet. Mens vi har gravd her har vi sørget for god ventilasjon, og feltarkeologene har brukt gassmaske. Vi blir også noe utsatt for metangass fra kulturlagene. Metan dannes blant annet ved anaerob nedbrytning av organisk materiale, en prosess som er veldig til stede i restene etter godt bevart menneskelig aktivitet. Metangass er ikke farlig i små mengder, men kan fortrenge oksygen og er brennbart i høyere konsentrasjoner. Men med røykeforbud og gassmåler graver vi uansett videre, og gleder oss til en varm romjul med katalogisering av funn og dokumentasjonsarbeid.

Arbeid i tidlig morgenlys (venstre, foto: Maria Valum/NIKU) og en maskekledd feltleder II (høyre, foto: Sara Langvik Berge/NIKU)