Skrevet av Mark Oldham, arkeolog og prosjektleder.

I mars og april i år gjennomførte NIKU en arkeologisk overvåking ved Clemenskirken i Oslo, i forbindelse med den kommende Middelalderparken. Restene etter den gamle motorveien skal fjernes, slik at terrenget blir jevnt og overgangen mellom Clemenskirken og parken blir fin.

 

I veikrysset mellom eldre og nyere kulturminer

Akkurat denne delen av Gamlebyen har vært preget av hva man vel må kalle for mislykkede byutviklingstiltak og kanskje også en kulturminneforvaltningspraksis som har fokusert for mye på enkeltruinen Clemenskirken og for lite på verdien av teknisk og industrielle kulturminner og sammensetningen av de historiske palimpsestene som gir byen karakter.

Undersøkelsen foregikk innenfor et trekantet område hvor tre veier har gått; middelalderens Clemensallmenningen og Østre strete, og motorveien fra 1960-1990-tallet. På innsiden av denne trekanten ligger Clemenskirkens ruin, og under bakken finner vi to nyere ruiner: fundamenter fra Loenga bro (revet i 1996) og rester fra NSB Automobilavdelingens garasje (revet i 1999).

Saxegaardsgata 11. Foto: Henriksen og Steen A/S, Norsk jernbanemuseum.

 

Garasjen hadde adressen Saxegaardsgata 11, og var en fin bygning tegnet av statsbanens hovedarkitekt Gudmund Hoel. Den sto ferdig i 1920, med to fløyer som gikk omtrent hvor vi tror at kirkegårdsmurene til Clemenskirken gikk i middelalderen. Under og utenfor bygget lå ruinene til Clemenskirken.

Saxegaardsgata 11 og Clemenskirkens ruin. Foto: Rikstantikvaren.

Vi har funnet flere rester etter denne bygningen og dens bruk mens vi har gravd sjakter for å frilegge fundamentene til Loenga bro. Blant annet har vi funnet flere forskjellige fliser, hvorav en type har kommet fra Frankrike, nærmere bestemt fabrikken til Utzschneider & Ed. Jaunez.

Tegl fra Utzschneider & Ed. Jaunez. Foto: NIKU.

Noter at det er det franske navnet for byen Sarreguemines som er brukt, som foreller at flisen er laget etter 1. verdenskrig; denne delen av Frankrike var under tysk kontroll etter den fransk-prøyssiske krig av 1870-71, da het byen Saargemünd.

Vi har i tillegg funnet noen fine gulvfliser i sement, med fint mønster i rødt og sort, men har ikke klart å finne ut hvor disse er laget. I tillegg har vi funnet andre fliser med geometriske mønstre, og en annen laget av Alfred Regout & Co. i Maastricht, Nederland.

Fin tegl med rødt og sort mønster, ukjent produsent Foto: NIKU.

Som alle dyktige arkeologer, har vi også funnet gjenstander som kan knyttes direkte til byggets funksjon – både slanger fra bildekk, og denne flasken her:

Mobil Sovasuds Car Wash. Foto: NIKU.

Kan dette være fra den siste vasken før aktiviteten opphørte på garasjen?

Vi også avdekket flere av fundamentene fra Loenga bru, stående som betong-bautaer i rekker. Disse hadde stedvis begynt å trenge seg opp gjennom overflaten. De har nå blitt skåret og fjernet, slik at terrenget blir fint og jevnt når Middelalderparken er ferdigstilt.

Betongfundamenter for Loenga bro. Foto: NIKU.
Bilde fra da Loenga bro gikk tett inntil garasjen og ruinen. Tre betongfundamenter kan sees i den røde firkanten. Foto: Riksantikvaren.

Det ble ikke funnet levninger fra middelalderen i denne undersøkelsen, men vi synes at disse kulturminnene fra det 20. århundre er også veldig interessante og viktige i fortellingen om Gamlebyens historie.