Skrevet av Julian Cadamarteri

Under registreringene på Torvet i 2014 var en av barnehagene som var innom svært spent på om vi hadde funnet Jesus i gropene vi hadde gravd. Det ble derfor etter hvert en stående spøk på Torvet å spørre om man hadde funnet Jesus. Høsten 2016 kunne en av arkeologene si at joda de hadde funnet Jesus, og vise frem et lite skår av en steingodskanne med jesusbarnet. Senere dukket det opp enda et skår som viste en lignende scene.

Skårene med Jesusbarnet på ble funnet en avfallsgrop fra tidlig 1600-tall, dessverre ser det ut til at det kun er det et til to skår fra kannene som har havnet i gropen. Hvor resten av skårene har endt opp er vanskelig å si, men det er et gjennomgående trekk med gropene fra 1600-tallet i Trondheim at de kun inneholder noen få fragmenter av forskjellige kar. Bare unntaksvis finner vi nok til å kunne rekonstruere karene skårene kommer fra.

Så hva er det vi ser gjengitt på skårene.  På det første skåret er jo åpenbart at det er Jesus barnet og Maria. Til høyre på fragmentet ser man også en mann som kneler og strekker frem en hånd mot Jesus samt en hånd som holder fram et røkelseskar. Det er ganske enkelte å forestille seg at dette er et utsnitt fra en scene som viser de hellige tre kongers besøk i stallen. Det andre skåret er mer fragmentarisk men man ser en knelende kvinne som sannsynligvis er Maria med et esel og en ku i vinduene i stallen bak.

I 1560 ble boka «Biblische Figuren des Alten und Neuen Testaments» publisert i Frankfurt-am-Main. Boka inneholdt 147 tresnitt utført av kunstneren Virgil Solis. Mange av disse ble brukt som inspirasjon for dekorerte kanner produsert i Siegburg og Raeren. Vårt fragment viser en versjon av «de hellige tre kongers tilbedelse» og er fra en kanne produsert i Raeren på 1580 eller 1590-tallet. Tresnittene ble overført til former som så ble trykket inn i leiren i kannen for å lage dekorerte paneler. Det vanligste er at disse panelene viser bibelske scener, fyrsteportretter, våpenskjold eller den populære «bondedans» frisen.