Skrevet av Maria Valum

De fleste har vel hørt historien om piken med svovelstikkene? I H. C. Andersens julefortelling gikk en fattig jente barfot rundt i gatene nyttårskvelden, og turte ikke å gå hjem uten å ha solgt noen av svovelstikkene hun bar på. Hun forsøkte å varme seg ved å tenne én etter én av svovelstikkene, og i lyset av flammen drømte hun seg bort til en stue hvor hun kunne sitte og varme seg foran en kakkelovn.

Kakkelovnen det refereres til i fortellingen er laget av jern, og er egentlig en støpejernsovn. Slike ovner ble lenge omtalt som «jernkakkelovner», mens en kakkelovn egentlig er betegnelsen på en ovn som er murt opp av tegl og såkalte kakler. På Follobaneprosjektet, under utgravninger i Bispegata i Oslo, har vi i høst funnet flere skår fra ulike kakkelovner. Ovnene er antakelig fra 14-1500-tallet.

 

 

Figur 1: Fire skår fra en kakkelovn med gul glasur, som passer sammen. Skårene ble funnet i et lag med keramikkskår fra kokepotter, fat og krukker, og er trolig fra andre halvdel av 1500-tallet..

 

Figur 2: Et skår fra en kakkelovn med grønn glasur. Motivet viser en engel i form av et nakent guttebarn, en putto, et motiv som ble populært utover på 1500-tallet.

Kakkelovnene ble utviklet i Sør-Tyskland i tidlig middelalder, men har sin opprinnelse i Romerriket. Ovnene fungerte som en bileggerovn, hvor det fyres fra et ildsted i naborommet (som oftest kjøkkenet). Kakkelovnene gjorde det mulig å varme opp et rom uten et åpent ildsted, og dermed slippe aske, røyk og trekk i rommet.

De tidligste ovnene ble bygd opp av krukker, eller potter, som ble murt sammen rundt et ildsted. Denne typen kakkelovn kalles pottekakkel, og kunne være bygd opp av både uglaserte og glaserte krukker. Etter hvert ble krukkene formet slik at munningen ble kvadratisk, og det ble lettere å mure krukkene tett inntil hverandre. To skår fra en slik pottekakkel er funnet under utgravningen på Follo. Den kan være produsert 1400-tallet, men er funnet sammen med 1500-tallskeramikk (se bilde, figur 5).

Figur 3: En ovn bygget av pottekakkel, avbildet på en freske fra begynnelsen av 1300-tallet i Konstanz ved Bodensjøen. Gjengitt i Kristiansen 2017.
Figur 4: Uglasert, dreiet pottekakkel fra Vordingborg, Danmark, 1400-tall. Gjengitt i Kristiansen 2017.
Figur 5: To skår fra en pottekakkelovn med kvadratisk munning. I bunnen er det en blomst som er formet med tommelinntrykk. Ovnen var muligens produsert på 1400-tallet, men var i bruk i minst hundre år.

Utover på 1400-tallet ble kaklene videreutviklet ved å gjøre bunnen grunnere, og ved at man festet en list (en «rumpe») på baksiden. Listen gjorde at kakkelen ble enklere å feste til ovnen. På 1500-tallet ble kaklene ofte formet som rektangulære, glaserte plater, med relieffdekorasjon av religiøse eller mytologiske motiver. Fra midten av 1500-tallet ble også det populært med kvadratiske rumpekakler, med rund medaljong og ulike motiver.

Figur 6: Rekonstruksjon av en kakkelovn fra 15-1600-tallet. Kaklene til denne typen ovner kalles rumpekakler. Gjengitt i Larsen 2006.

Et skår av en grønn kakkel vi har funnet i Bispegata viser et mannshode. Dette er nesten helt sikkert toppen av en rektangulær kakkel, en type fremstilling av konger og militære ledere som var populære motiver på denne tiden. Vi vet ikke hvem vår kakkel forestiller (navnet var ofte skrevet nederst), men frisyre og hatt minner om en tysk leiesoldat, en Landsknecht. Vår mann ville passet godt inn på slagmarken omkring år 1520-30, noe som gir oss en omtrentlig datering av kakkelen vår.

Figur 7: Skår fra en rumpekakkel med portrett av en kriger, fra første halvdel av 1500-tallet.

 

Figur 8: En Landsknecht med sin kone. Landsknektene var fryktede krigere, spesialister på nærkamp og kjent for sin ekstravagante klesstil. Samtidig etsning av Daniel Hopfer. Kilde Wikipedia Commons.

Kakkelovner var et fint og kostbart inventar, og var forbeholdt de rike boligene. Kanskje gikk det en fattig jente langs Bispeallmenningen i jula, kikket inn gjennom blyglassvinduene, og drømte om å få varme seg i en fin stue. Vi på Follobaneprosjektet oppfordrer alle til å spre litt varme til noen som trenger det i desembermørket. God førjulstid!

 

KILDER:

 

Ahlefeldt-Laurvig, Jørgen: Kakkel i Den Store Danske, Gyldendal. http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=103086 Lest 27. 11.17.

Kristiansen, Ole 2017: Kakkelproduktion i Danmarks middelalder og renæssance. http://docplayer.dk/32455188-Kakkelproduktion-i-danmarks-middelalder-og-renaessance.html Lest 27.11.17.

Larsen, Niels-Holger 2006: Kakkelovne i Skovriddergården. http://docplayer.dk/5956623-Kakkelovne-i-skovriddergaarden-niels-holger-larsen-5-marts-2006-opdateret-25-7-2013.html Lest 27.11.17

Århem, Barbro: Kaklen fån kvarteret Svalan. I: Carlsson, M. & Hedlund, J. (red.)  Från klostermark till hamnkvarter på 200 år. Vattugatan och kvarteret Svalan – Ca 1441-1640. Side. 115-128.