Skrevet av Gorm Seljeseth
Under utgravningen på Anders Madsens gate 3 i Tønsberg tidligere i høst, måtte arkeologene klø seg i hodet da en flintøks ble funnet i et kraftig brannlag i et middelalderhus.
Øksa som ble funnet er en tynnakket flintøks som blir datert til tidligneolitkum (3900-3350 f. Kr.) eller mellomneolitikum A (3350-2800 f. Kr.), altså første halvdel av jordbrukssteinalderen i Skandinavia.
Det var knyttet mye overtro til slike gjenstander i middelalderen, og det er først nå i moderne tid vi vet at en flintøks av denne typen er laget av mennesker, og ikke gudeskapt.
Biskopen i Renne, Marbodius (ca. 1035-1123), hadde stor betydning for hvordan disse tordenkilene ble tolket i middelalderen (Høiris 2015). Han redegjør i diktform i Boken om stein:
Når stormen slippes løs i et himmelsk raseri
Og lynene konstant farer våre hoder forbi
Når horisonten er fullstendig opplyst av lyn
Faller det til tider fra et hull i sky’n
En sten som grekerne ceraunia kaller
Den velsigner ham, i hvis hender den faller
Hvis vi bærer den på oss og lever kysk den nytter
Mot himmelens ild på hus og mark den beskytter
Når vi reiser til sjøs på floder og havet med brus
Har vi intet å frykte fra stormenes sus
Ei heller i blodige slag eller annet vi gjør fordi
Den alltid, denne perle, er vår lykkes garanti
Den fyller søvnen med drømmer så skjønne og brave
Man kjenner to slags, de har hver sin farge
Den ene fra Tyskland, den ligner krystall
Den andre av pyritt er fra Portugal
De tyske nyanser er brune og blå
Ei frykter ildfargens spaniere overgrep rå
Fortvilelsen må ha vært stor da brannen allikevel rammet…
Kilder og videre lesning:
Høiris, Ole 2015: Om tordenkiler, stenøkser og uddøde dyr. I KUML 2015, s. 9-48. Årbog for Jysk Arkæologisk Selskab. I kommission hos Aarhus Universitetsforlag, Aarhus.
Johanson, Kristiina 2009: The changing meaning of ‘Thunderbolts’. Folklore nr. 8. Elektronisk tidsskrift, netudgave: http://www.folklore.ee/folklore/vol42/johanson.pdf
Reitan, G. 2005. Neolitikum i Buskerud. Skikk, bruk og erverv i et langtidsperspektiv. Hovedfagsoppgave i arkeologi. Universitetet i Oslo.