Skrevet av Kristine Ødeby

 

For første gang er det påvist graver fra middelalder på Avaldsnes! Ved NIKUs undersøkelse av kongsgårdruinen på Avaldsnes i vår, ble det avdekket flere skjelettgraver [les om undersøkelsen her]. Nå er to av gravene ¹⁴C-datert, og begge disse har fått en datering til høymiddelalder eller tidlig senmiddelalder. Dette er første gang det har blitt påvist graver fra middelalder på Avaldsnes kirkegård.

 

 

Gravenes datering

De to skjelettgravene som er datert, fikk veldig like dateringer, fra perioden 1280–1300 eller fra perioden 1360–1380. Individene ble dermed gravlagt i høymiddelalderen, men vi vet ikke om de ble lagt i jorden i den første eller den andre perioden, som var nesten like sannsynlige. Vi skulle likt å visst nøyaktig når individene ble gravlagt, fordi det skjedde en hendelse i 1368 som satte dype spor i kongsgårdens historie.

 

Hanseatene angriper!

Ved hjelp at et erstatningskrav sendt av kong Håkon VI Magnusson, er det kjent for oss i dag at kongsgården og annen eiendom tilhørende kongen ble brent og ødelagt av hanseatene. Det finnes ikke noen beskrivelse av angrepet, og dets omfang er dermed ikke kjent. I hvor stor grad kongsgården var i bruk den påfølgende tiden, kjenner vi lite til fra skriftlige kilder. Tidligere utgravninger tyder derimot på at deler av anlegget var i bruk fram til etter reformasjonen i 1537.

Ble våre individer gravlagt før eller etter Hanseatenes angrep? Dersom det var før, ble de kanskje begravet under gulvet i den delen av kongsgården vi kaller Tårnet (se kart). Hvis det var etter angrepet, var kanskje denne delen av kongsgården allerede blitt en ruin.

Bare noen år etterpå, i 1380, sluttet Avaldsnes å fungere som et administrativt sentrum. Dette skyldes at byene overtok denne funksjonen da Norge kom i union med Danmark. Etter middelalderen fungerte området rundt Olavskirken som prestegård. Ved å få datert flere graver i framtiden, håper vi å få vite mer om når området kom i bruk som kirkegård.

 

Knapper og sløyfer

Flere av de undersøkte gravene var åpenbart moderne. I enkelte graver ble det funnet rester av klærne den døde var gravlagt i. Best bevart var knappene, som kom fra skjortenes knappestolpe og mansjett, og buksenes gylf. En begravd hadde dessuten tversoversløyfe, som eneste bevarte del av antrekket. I en grav ble det funnet en krittpipe, som først ble importert til Norge på midten av 1600-tallet. Ellers ble det rundt de moderne gravene funnet rester av kisteskruer, av den typen som fremdeles er i bruk i dag, og treverk fra selve kistene.