Skrevet av Ingeborg Hornkjøl

Nå som adventstiden er i gang, kan formidlings-gruppen i Middelalderparken avsløre at vi er i gang med en julekalender! Lukene blir presentert hver dag på Instagram-kontoen niku_archaeology og vil vise fram funn, feltoppdateringer og fortelle om jul og advent i middelalderen.

Vi sparker det hele i gang med et blogginnlegg om noe av det viktigste i middelaldersk førjulstid, nemlig alle de rent forsvunne – og ikke så forsvunne – messedagene som ble feiret i adventstiden. Dem var det mange av, og de må utvilsomt ha satt sitt preg på den hektiske førjulstiden.

Primstaver holdt styr på alle helligdagene

Fram til tidlig moderne tid var det i Norge primstavene som hjalp folk holde orden på tiden. De fortalte folk når det var helligdag og når sesongens arbeidsoppgaver skulle begynne og avsluttes. Primstavene var som oftest sverdformet, og hadde et hakk for hver dag samt bestemte symboler for datofaste helligdager. På denne måten var kalenderen evigvarende og kunne gjenbrukes år etter år. Den tidligst daterte primstaven vi har er fra 1457, men kalenderformen hadde røtter lenger tilbake i middelalder gjennom runekalenderen fra 1200-tallet.

Etter første søndag i advent og fram mot julefeiringen var runekalendere og primstaver markert med hele syv ekstra helligdager. Alle sammen ble feiret til ære for helgener – noen av dem har vi også i dag et kjent og kjært forhold til, de fleste feires kun i den katolske kirke. Minst én av dem er fullstendig avkanonisert. Hva skjedde med alle høytidene våre? Hvorfor ble så mange av disse feiringene glemt?

Reformasjonen tok et oppgjør med helgener og helligdager

Nøkkelordet er reformasjonen. Da protestantisk kristendom ble innført i Norge av danskekongen Christian 3, ble helgendyrkelsen og de tilhørende messedagene fjernet. Alle slike høytider ble avviklet – inkludert de syv i adventstiden. I tillegg skulle julefeiringen nå dreie seg kun om Jesu fødsel 25. desember.

Tross en sta katolsk befolkning og en seiglivet undergrunnskirke ble til sist de katolske tradisjonene forglemte. De fleste av feiringene er dermed blitt helt fremmed for oss, eller har forandret seg så mye at deres opphav ikke lenger er gjenkjennelig. Fremover i julekalenderen gleder vi oss derfor til å minne om høytidene som var kjære for Middelalderens nordmenn, og også utforske måten enkelte av tradisjonene har levd videre.