Skrevet av Ingeborg Hornkjøl

 

Utgravningen i Middelalderparken i Oslo har nå foregått i 4 måneder. Arkeologene begynner nå å danne seg et bilde av hvordan utgravningsområdet kan ha sett ut i middelalderen. Hva forventer arkeologene å finne? Og hvordan så egentlig området vi kaller Middelalderparken ut i middelalderen?

Store forventninger

Utgravingen i Middelalderparken håper å gi svar på mange spørsmål knyttet til middelalderens Oslo. Tidligere undersøkelser har avdekt at nærliggende områder hadde svært varierende bruk gjennom århundrene.

I 2015 avdekte Follobanen sør for Bispegata en bydel som vokste fram langs strandlinjen ettersom den ble tørrlagt. Når området tørket opp i løpet av 1200-tallet, gikk det fra å være transittområde for dyr mellom havn og by til å bli et svært tettbygd strøk i forlengelse av byen. Nærheten til havna, den etter hvert svært tette bebyggelsen og landvinningstiltak i form av avfallsdeponering vitner om et luktfylt område med lav status.

Litt lenger sør finner vi Middelalderparken-utgravningen, som ligger i et tilsvarende område. Der er det naturlig å se for seg et liknende resultat. Samtidig ligger utgravningen ikke langt fra St. Hallvards-katedralen, Bispeborgen (dagens Ladegård) og Kongsgården. Disse vitner om rikere bydeler i nærheten. I hvilket sosialt sjikt hørte derfor det nye utgravingsområdet til? Ville vi finne flere flotte steinbygninger, eller landvinning i form av avfallsdeponering?

I tillegg forventet vi å gjenfinne et stykke av Clemensallmenningen, et gateløp kjent fra flere tidligere utgravinger. Denne veien gikk fra Clemenskirken og ned mot havna. Hvordan forvandlet by-omgivelsene seg ettersom man gikk langs Clemensallmenningen?  Hvordan knyttet allmenningen denne delen av Middelalder-Oslo sammen med resten av byen? Etter 5 måneder med utgraving i Middelalderparken kan vi nå begynne å svare på disse spørsmålene.

Byens garverikvartal?

Siden mange av de senere lagene har blitt fjernet av moderne forstyrrelser, har vi i flere områder kommet direkte ned på lag fra høymiddelalder og tidlig middelalder. I et område sør for Clemensallmenningen, mellom de store teltene, finner vi store sammenhengende avfallslag i nærheten av gateløp og bygninger. I avfallslagene – som kanskje kan tilknyttes landvinning – finner vi rester etter garverivirksomhet. Blant annet er det funnet et helt hesteskjelett, dyrehår, skjeletter etter pelsdyr som katt, sel, grevling og hare, samt store mengder læravkapp.

Vi finner også latrineutkast med insektegg, noe som indikerer at søppelhaugen må ha ligget åpent en stund. Latrineutkast i denne konteksten kan kanskje knyttes til bruk av møkk fra mennesker og dyr for å gjøre læret mykt. Alt avfallet fra døde dyr og latriner må ha luktet forferdelig! Området langs Oslos strandlinje må derfor ha vært ganske ufyselig. Hygiene og trivsel var nok ikke høyt prioritert.

Restene av en laftekasse med kalk, dyrehår og kvist peker særlig mot garverivirksomhet i området. Kalk ble brukt for å fjerne hår fra skinn, så laftekassen kan være en garveri-kum. En tilsvarende konstruksjon er tidligere funnet i Oslo gate 6, i forbindelse med en skomakerbod. Vi tror derfor at garving av lær har foregått langs Middelalder-Oslos strandlinje, særlig i tidlig middelalder. Etter Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 måtte nemlig all skomakervirksomhet holde til lenger øst i byen. Lærgarving var ofte tilknyttet dette håndverket, så garving kan ha forsvunnet fra denne delen av byen etter 1276.

Øvrige håndverkere?

Fra avfallslagene er også funnet flere av de finere funnene, som runepinnen, runebeinet og kongefiguren. Det er også funnet mange kammer. Slike funn vitner kanskje om flere håndverkeryrker i området enn garving, for eksempel tilvirkning av beinmateriale. Kanskje har funnene våre blitt ødelagt under produksjon og kastet?

Et annet håndverkeryrke som kan ha vært til stede var skomakervirksomhet. Skomakerne garvet ofte sitt eget lær, og dermed kan de godt ha hatt tilhold langs Middelalder-Oslos strandlinje. Det er imidlertid funnet færre hele lærgjenstander på prosjektet enn forventet, samtidig som vi har store mengder læravkapp som kan stamme fra såleutskjæring. Det er derfor vanskelig å si om skomakerne holdt til ved garveriene!

Clemensallmenningen

På en høyere rygg i feltet har vi et stykke av Clemensallmenningen intakt, sammen med andre konstruksjoner. Alle disse strukturene ligger litt høyere enn de øvrige lagene, noe som kan peke på en senere fase der bygninger har blitt plassert oppå de tykke avfallslagene. Clemensallmenningens bredde gir oss noen hint om når dette skjedde: bredden av allmenningen stemmer overens med Magnus Lagabøtes bylov, som sier at allmenningenes bredde skulle være åtte alen (4,4 m). Allmenningen er dermed ikke stort eldre enn 1276, året byloven ble utgitt i Bergen. I tillegg er det funnet settesand etter brostein, så veifaret må ha vært i bruk gjennom hele middelalderen.

2 måneder igjen

Etter mange uker med avfallslag har vi endelig kommet i gang med å grave lagene fra sen høymiddelalder. Det er derfor fremdeles mange ubesvarte spørsmål knyttet til Clemensallmenningen og de tilhørende strukturene. Heldigvis har vi enda 2 måneder igjen å grave i Middelalderparken! Vi ser frem til å dele resultatene videre, så følg med på bloggen og på NIKUs instagramkonto niku_archaeology.