Skrevet av Kristine Ødeby og Erlend Nordlie
Arkeologer fra NIKU foretar for tiden arkeologiske undersøkelser av kongsgårdruinen på Avaldsnes i forbindelse med konserveringen av murene. Karmøy kommune er tiltakshaver for prosjektet. Ruinen ble først oppdaget i 2012, og ble videre utgravd i 2017 av Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, som var et utgravnings- og forskningsprosjekt gjennomført av Kulturhistorisk museum. Prosjektet bidro til vesentlig ny kunnskap om bosetningen på Avaldsnes i jernalder og middelalder; den strategiske beliggenheten ved en flaskehals i skipsleden langs Norskekysten er bakgrunnen for den uvanlige konsentrasjonen av rikdom og makt på stedet, først som høvdingsete for såkalte sjøkonger, og senere som en viktig del av middelalderkongenes administrasjon.
Konservering
Anlegget består av minst to steinbygninger fra høymiddelalderen, forbundet med Olavskirka som ifølge skriftlige kilder ble påbegynt av Håkon IV Håkonsson omkring 1250. Stilistiske trekk og arkeologiske observasjoner fra forrige utgravning viser at de øvrige bygningene er bygget dels samtidig som kirka og dels i tiårene etter (Sand-Eriksen og Nordlie 2019). De arkeologiske undersøkelsene som foretas våren 2020 innebærer å grave dypere i jordmassene på innsiden og utsiden av ruinen, slik at deler av fundamentet kommer fram. Dermed kan vi få en bredere innsikt i hvordan steinbygningene ble konstruert, samtidig som gravingen er nødvendig for den kommende konserveringen og tilretteleggingen av ruinen. Konserveringen gjennomføres av restaureringsfirmaet Bakken & Magnussen.
Utover å avdekke fundamentene, har arbeidet bestått i å overvåke fjerningen av kirkegårdsmuren fra 1800-tallet, samt stubbene etter en rekke gigantiske trær, som var i veien for både arkeologiske undersøkelser og konservering.
I arbeidet med å grave dypere inne i ruinen, har vi flere steder støtt på grunnfjell, som til dels er hugget til for å plassere fundamentene. I kjellerdelen av den søndre ruinen har en steinsatt dreneringskanal blitt gravd ut, bygget samtidig med bygningen. Denne har ledet vann som samlet seg opp på vestsiden av bygningen, inn under bygningen og ut mot Karmsundet på østsiden. Dreneringskanalen har faktisk fortsatt å lede noe vann helt til nå – i konserveringsarbeidet vil den modifiseres noe, for å sikre at den også i fremtiden kan lede vann ut av ruinen.
Skjelettgraver
Den nordre delen av ruinen var dekket av kirkegårdsjord. Her har hittil 27 skjelettgraver blitt avdekket, hvorav 15 nesten komplette. Stratigrafiske observasjoner viser tydelig at de fleste gravene er av nyere tids dato, og skjelettene vil derfor gjenbegraves på kirkegården ved Olavskirka. Sammen med enkelte av skjelettene ble det dessuten gjort funn som støtter dateringen, som knapper fra moderne skjorter ved halsen og håndleddene. I én grav ble det også funnet en gravgave – en krittpipe som lå i hånden på den begravde. Noen få graver lå derimot på et så dypt nivå i jorden at de kan tenkes å være middelalderske. Der disse ikke kunne bevares in situ har vi derfor tatt opp skjelettene, og de vil dateres med 14C-datering. Middelalderske graver er hittil ikke funnet på Avaldsnes, på tross av at det ifølge sagaene skal ha vært kirke på stedet siden sen vikingtid, så vi er spente på disse dateringene!
