I desember i fjor blogget Follobaneprosjektet om brønnen i bispehagen, hvor vi blant annet fant flere piler og en bøtte. I dag undersøkte vi denne bøtta i Follobaneprosjektet nye lokaler, og vi inviterte like godt våre kolleger på kontoret til å se på mens vi gravde gjennom sedimentene i bøtta før den skal sendes avgårde til konservering.

Bøtta er lagd av bøyd bark, men er i relativ dårlig stand og så ut til å ha mistet bunnen. Det var derfor viktig å støtte den slik at den ikke gikk i stykker under undersøkelsen. Vi brukte fleksibel plastnetting på utsiden for å beskytte barken og for å holde fragmentene sammen.

Etter en gjennomgang av feltdokumentasjon, hvor det var informasjon om konteksten bøtta stammet fra, ble det bestemt at det ville være hensiktsmessig å ta en makroprøve av sedimentene inni bøtta. I feltdokumentasjonen hadde arkeologen som fant bøtta skrevet at innholdet var av en annen karakter enn sedimentene rundt bøtta – altså inni brønnen. Det er dermed mulig at vi kan lære noe om prosessen rundt gjenfyllingen av brønnen fra disse prøvene.

Maria og Mari graver
Maria og Mari graver og formidler til interesserte kolleger.

Underveis i miniutgravningen ble det funnet en del ting i bøtta: Dyrebein, sannsynligvis fra storfe, noen steiner og en hork tyder på at bøtta ble kastet ned i brønnen etter at den hadde gått ut av bruk. Vi tenkte først at det var mulig at horken var brukt som hank, men ved nærmere undersøkelse oppdaget vi noen taurester sydd inn i barken; det er dermed mer sannsynlig at dette er det som er igjen av hanken. Bunnen til bøtta ble også funnet; den var ikke synlig i felt fordi den hadde løsnet og blitt presset oppover inni bøtta. Bunnen var også laget av bark, men satt altså dessverre ikke lenger fast.

Hork og stein
Hork og stein mot bunnen av bøtta.

Det var veldig hyggelig at så mange interesserte kolleger stakk innom! Og tusen takk til den nye arkeologlærlingen Thomas (NIKUs nye kommunikasjonsrådgiver) for god hjelp med undersøkelsen!

Thomas
Thomas graver gjennom sedimentene i bøtta.

 

Skrevet av Mark Oldham