Under graving for en dreneringsgrøft i Kjøpmannsgata ble det forrige uke funnet rester av en eldre gjenfylt kjeller fra 16-1700-tallet. Det er ikke uvanlig at man kommer over eldre kjellere når man graver i Trondheim. Utskiftinger av hus og omlegging av gatenettet har ført til at mange av kjellerene som tidligere lå under hus, nå ligger i bakgårder eller ute i gateløpet. Kjelleren som ble funnet var fylt av bruddstein og en blanding av teglstein fra forskjellige perioder, fra importert gul teglstein fra 16-1700-tallet til større røde middelalderske teglstein. Det er sannsynlig at kjelleren var bygd med gjenbrukt gammel teglstein som har blitt brukt som fyllmasse når man har brutt ned toppen av veggene og ett eventuelt hvelv over kjelleren. Blant all tegsteinen lå det enkelte stein som åpenbart var bearbeidet og som nok stammer fra noen av de kirkene som ble lagt ned før og etter reformasjonen. To av steinene som ble avdekket ble tatt vare på, resten ble lagt tilbake i kjelleren som ble liggende under dreneringen. De to steinene er begge fragmenter av større stein. Den ene, som er i to biter er en rest av en profilert ramme rundt en dør eller ett vindu. Steinen er veldig fint uthogd og ser ut til å være av håndverksmessig svært god kvalitet.

Den andre steinen er mer uvanlig og spennende, men desverre har vi bare en liten bit av denne bevart. Steinen er ett fragment av en middelaldersk gravstein eller gravhelle i marmor. Fragmentet vi har er en del av kanten av steinen med rester av innhogd dekor og tekst. Av dekoren på toppen av steinen er det kun to parallelle rette linjer bevart, på den skrå avfasede kanten av steinene er det bevart en «R» og «:». «:» er på de middelalderske gravsteinene brukt for å markere mellomrommet mellom to ord. Slike gravsteiner var ibruk i tiden mellom 1200- og 1400-tallet.

I Nidarosdomen oppbevares den største samlingen med middelalderske gravsteiner og fragmenter av slike som finnes i Norge.  Kanskje stammer fragmentet som ble funnet i Kjøpmannsgata fra en av disse, men det er kanskje enda mer sannsynlig at fragmentet kommer fra en av de middelalderske kirkene som lå rundt funnstedet. Kjøpmannsgata lå midt inne i den middelalderske bebyggelsen. I middelalderen var det kanskje så mange som 13 kirker i Trondheim. Etter reformasjonen ble bare Vår Frues kirke og Nidarosdomen beholdt som kirke. Resten av kirkene lå innen den tid som ruiner eller var tatt ibruk som verdslige hus. Mange av kirkeruinene ble brukt som steinbrudd når det skulle bygge nye hus eller kjellere i byen, og det er nok slik steinene har havnet murt inn i en etter-reformatorisk kjeller.

På det bevarte fragmentet av gravsteinen er det altså kun to tegn av innskriften som angav hvem steinen var lagt over. Et ord som slutter på R og en markering av mellomrommet er alt vi har bevart. Når det er så lite bevart av steinen kan vi vanskelig slutte noe mer om hvem den har blitt lagt over. Vi kan derimot være sikker på at det har vært en rik og viktig person som fikk ett så fornemt gravmæle.