Skrevet av Anna Petersén, NIKU. Prosjektleder for utgravningene i Søndre gate 7- 11.

Se for deg at det var mulig å reise i tid og rom og du kunnet knappe inn år 1020 på displayet for tid og østre side av Nidarneset på displayet for sted i din tidsmaskin, hva vil du sett da, hvis du ramlet ut av maskinen en tidlig morgen utenfor Dronningens gate 1B, ved Krambugata i Trondheims sentrum?

Før du fått stablet deg på beinene hadde du kjent lukten av røk fra fyring og bål blandet med lukten fra sjø og vann. Reiser du deg og ser fremover mot sør, kan du se en enkel kjerrevei som går ned mot vannet, omtrent der Folkebiblioteket ligger i dag.

Du hadde også kunnet se elven på din venstre side, og strandkanten omtrent halvveis opp i vollen på Kjøpmannsgaten. Du hadde også kunnet se vann på din høyre side, og skjønt at elven på den her tiden dannet en vik inn fra Kongens gate og opp i Søndre gate.

Snur du deg og ser mot nord, oppdager du at fjorden ligger mye nærmere deg enn du trodd. Nordsiden av Olav Tryggvasons gate finnes ikke, her er det kun vann, og du kan se møtet mellom fjorden og Nidelven omtrent der du er vant til å se Bakke bru.

Du kan også se at elven danner en vik til, omtrent ved Cicignons plass. Denne vil du se å være litt mindre enn den du har i sør, men en vik er det.

Snur du deg igjen mot sør og ser så langt du kan, vil du se at landskapet omtrent der Domkirken står i dag, ligger høyere enn der du står. Det du ikke kan vite er at det rundt år 0 gikk et stort leirskred som muligens begynte fra Lerkendalområdet, og kvikkleiren kom fossende ned i dalføret og stoppet nord for Bispegata. Den størknete kvikkleiren skapte om terrenget med flere høydemeter i denne del.

Men du ser annet også.  Du ser at det står enkle hus på begge sider av veien, ned mot vannet og det kommer røyk opp ur en åpning i taket fra noen av dem. Du ser fartøyer, store og mindre skip og andre båter som ligger fortøyd i den søndre viken fremfor deg, og fremfor skipene, helt nære strandkanten der området er litt høyre en ellers, står det en bygning.

Har du besøkt Haltdalen stavkirke på Sverresborg museum, så hadde du kjent igjen denne bygningen og skjønt at dette må være en kirke. Nå hører du klokkeklang og du ser folk komme ut ur kirken. Mannen som går først ser bestemt ut, og etter han kommer et følge med andre menn, noen har vanlige klær, men en har presteklær. Du hører at noen synger, men du skjønner ikke ordene. Nå oppdager du andre mennesker rundt deg. De bukker og nikker til mannen som går først, og han hilser tilbake. Hele følget går nesten helt inntil deg før de forsvinner inn i noen store bygninger rett bak deg.

Som arkeolog er det viktig å forstå de levninger vi graver frem, rekonstruere dem etter hvordan de kan ha sett ut i samtiden og plassere inn dem i de landskap eller miljø de hørte hjemme i.

Den lille fiktive fortellingen som vi gjorde innledningsvis er et forsøk å visualisere hvordan området rundt Søndre gate 9 gestaltet seg tidlig på 1000-tallet, med utgangspunkt i de arkeologiske funn vi gjør nå på utgraving som pågår, og det arbeid vi gjort tidligere med basis i terrengmodeller og andre utgravninger som for eksempel Folkebibliotekstomten 1973 – 1985.

Rekonstruksjonsarbeidet kan sammenlignes med et gigantisk pusselarbeid, der brikker som allerede er lagt må flyttes om når nye brikker kommer til. Funnet av kirken fra tidlig 1000-tall på eiendommen til Søndre gate 9 er en slik ny brikke, og denne nye brikke bidrar til at tidligere oppfattinger av hvordan det første byområdet så ut, må revurderes. Vi er fortsatt i et tidlig stadium der tolkninger og påstand er preliminære og i form av hypoteser.

Dette til tross, denne kirkebygningen, som mye taler for er kongens egen kirke, viet til St Klemens, er et helt sentralt element i den tidlige bystrukturen. Det faktum at den ligger der den ligger, hjelper oss å forstå hvordan andre materielle og ikke-materielle elementer som for eksempel bygninger, behov, funksjoner, ideologi og tankeverden kommer sammen i måten disse mennesker med kongen i spissen organiserte det fysiske rommet innenfor det eksisterende landskapet langs med Nidelvens vestre bredd.