Skrevet av: Tone Bergland

«Vi skal ha harestek til middag!» Dette er en frase de aller færreste av oss hører til daglig. I middelalderen var det antakeligvis mye vanligere både å høre og si.

Det har blitt funnet deler av hareskjeletter under NIKUs pågående utgravningene under Bispegata i forbindelse med Follobaneprosjektet. Ble harer holdt som kjæledyr slik vi holder kaniner i dag?

Akkurat dette vet vi foreløpig for lite til å si noe om, men det vi vet er at harens pels var like myk og varm i dag som i middelalderen.

Pels var en viktig del av bekledningen, og pelsjakt var vanlig. Det krevdes snarer, eller spesiallagde piler med butt spiss (slik som denne her), for å bevare skinnet helt og uten hull.

Det var ikke bare harens myke skinn som ble verdsatt, også kjøttet ble utnyttet. Flere av harebeina ble funnet oppå et tregulv sammen med en hel del andre dyre- og fuglebein.

Beina er tolket som slakteavfall, fordi hugg- og skjæremerker viser at dyrene har blitt oppdelt. Vi kan med stor sannsynlighet si at kjæledyr ikke ble oppdelt, og at vi derfor kan anta at de harene vi til nå har funnet har endt i gryten.

Vil utgravningen etter hvert avdekke flere hareknokler? Er hare til middag vanligere enn vi før har trodd?

Vi håper at videre utgravninger under Bispegata vil kunne avdekke flere av middelalder-Oslos kulinariske hemmeligheter.