Skrevet av Ingeborg Hornkjøl

Den første høytidsdagen i advent er 4. desember og feires til minne om Sankta Barbara. Hun skal ha levd i Heliopolis i Fønikia, dagens Baalbek i Libanon, og led martyrdøden rundt år 300 e.Kr. Motstridende og lite troverdige kilder gjør det tvilsomt at hun har eksistert, og i 1969 ble hun strøket fra den romersk-katolske kirkes generalkalender.

Legenden om Barbara forteller at faren låste henne inne i et tårn fordi hun var så vakker. Likevel kom det mange friere til henne. En gang faren var på reise, ble hun konvertert til kristendommen. Da fikk hun noen murere til å ordne et tredje vindu i tårnet sitt for å symbolisere treenigheten. Hennes hedenske far ble rasende da han kom hjem, og da hun også nektet å ofre til hedenske guder, torturerte han henne. Herren helbredet imidlertid Barbara hver natt. Til slutt rant begeret over, og hun ble halshogget av sin egen far – som straks selv ble drept av et lynnedslag.

Fortellingen om den vakre Sankta Barbara var svært populær i middelalder. I senmiddelalderen ble hun regnet som en av de fire hovedjomfruer – Barbara, Katarina, Margareta og Dorothea – samt blant de 14 nødhjelperne. Hun ble påkalt som vernehelgen mot plutselig død, især lynnedslag, og var ansett som beskytter av artilleriet. Barbara var et populært motiv i kirkekunsten, spesielt på alterskap, der hun ofte holder tårnet med de tre vinduene.  Som de fleste andre helgendyrkende høytider ble feiringen av hennes messe i Norge avviklet under reformasjonen i 1537.