Skrevet av Ingeborg Hornkjøl

Tett opp mot jul feiret man i middelalderen messe for å minnes apostelen Tomas, ofte kalt Tomas Tvileren. Siden han var apostel, involverte høytidsdagen ikke bare messe. Det var også full arbeidsnedleggelse og faste.

Tomas Tvileren får tilnavnet sitt fra Johannesevangeliet. Der blir vi kjent med ham som disippelen som krever å ta på Jesu’ sår for å tro oppstandelsen. Når han så får gjøre, kaster han seg til bakken og utroper «Min Herre og min Gud». Selv om han ble kalt Tvileren, var han altså den første til å erkjenne Jesu’ guddommelighet.

Ellers vet vi ikke så mye om Tomas. I evangeliene har han bare spredte replikker, og det er uenighet om hvor hans misjonsgjerning gikk: noen tekster hevder til parterne i Persia, og andre til de syriske kristne i Malabar. I apokryfe skrifter var Tomas svært populær: vi har bevart Tomas-akter, Tomas-apokalypse og et Tomas-evangelium. En legende sier også at han dro til India, der han ble gitt penger til å bygge et palass til en konge. Når kongen kom tilbake hadde Tomas gitt pengene til de fattige – isteden skulle kongen få et slott i himmelen.

Med messedagen hans så tett opptil jul, ble nok fort Tomas bare et bakteppe for alt annet som skulle gjøres før feiringen. Blant annet ble julefreden lyst Tomasmesse, og nå skulle juleølet brygges ferdig. Flere håndverkeryrker skulle også ha avsluttet arbeidet innen denne dagen. Det virker kanskje litt stressende at det var både arbeidsnedleggelse og faste denne dagen, rett før jul. Samtidig passet det jo også godt nå som julefreden begynte.

Se også: https://snl.no/tomasmesse