I forbindelse med graving for ny garasje og drenering rundt eiendommen i Valkendorfs gate 19 på Øya ble det tidlig i februar i år foretatt en arkeologisk overvåkning. Dette var fordi eiendommen delvis lå innenfor på Elgeseter klosters vernesone. I utgangspunktet var det ikke store forventninger om å finne intakte spor og strukturer etter fordums aktivitet her, da disse var antatt å ha blitt gravd vekk ved byggingen av huset. Så feil kan man ta!

Senere tids gravninger har avdekket deler av klosterområdet i øst og vest, sørover er det ikke gjort mange undersøkelser, til nå. Spørsmålstegnet markerer hvor årets undersøkelse ble gjennomført.

I hele tre områder i nærheten av huset ble det avdekket bolker med intakte kulturlag som trolig kan knyttes til tiden før, i løpet av, og etter at Augustinerordenen holdt til på Elgeseter. Det ble raskt fattet et vedtak fra riksantikvaren om å foreta en mindre arkeologisk undersøkelse av disse områdene for å så fortsette med byggearbeidet.

Gule områder markerer hvor det ble avdekket intakte kulturlag som var i konflikt med utbyggingen av tomta

Området det er snakk om har i middelalderen ligget omtrent 40 meter sør-vest for selve klosteranlegget. Flere undersøkelser gjort de siste årene har vært gjort i omårdene nord, vest og øst for klostergården (flere oppdateringer fra disse gravningene vil komme), men ingen mot sør. Hva for aktivitet som har foregått her i middelalderen og før har dermed stått ubesvart, fram til nå.

Gravearbeidet begynte tidlig i februar, under tilbygget til venstre i det øverste bildet og den revne garasjen på det nederste bildet ble det funnet intakte kulturlag.
med temperaturer ned til -15 grader var det nødvendig å dekke til eksponerte kulturlag for at telen ikke skulle bite seg fast.

Det første som ble tydelig idet undersøkelsen begynte, var at flere av kulturlagene inneholdt store mengder slagg, kull og brent leire. Dette tyder på at området har vært benyttet til en form for metallarbeid. Under forundersøkelsen i februar ble det også funnet en såkalt støpetapp i kopperlegering i ett av kulturlagene. Dette er et restprodukt fra støping, der smeltet metall blir tømt ned i en digel gjennom en traktformet åpning. Denne åpningen vil så bli fylt med størknet metall. For at gjenstanden som blir støpt ikke skal ha avstøpningen av denne trakten på seg blir denne tappen klippet av. Slagget som ble funnet var heller ikke i særlig jernholdig, noe som tyder på at dette ikke er snakk om et metallhåndverksområde som har beskjeftiget seg med smiing av jern. Det ser heller ut til at det kan ha foregått arbeid med andre typer metall, som for eksempel kopperlegeringer og bly (som det også ble funnet en del av).

To baljer med slagg i ulike former og fasonger ble samlet inn fra det lille feltet foran huset i Valkendorfs gate 19
En såkalt støpetapp ble funnet i de slaggholdige lagene, denne vitner om at det kan ha foregått støping av kopperbaserte gjenstander her, kanskje har det blitt støpt utsykning til klosterkirken her?

En rekke uidentifiserbare metallgjenstander ble også funnet i lagene, disse har blitt sendt til røntgen hos NTNU-Vitenskapsmuseet for å få bedre klarhet i hva de kan ha blitt brukt til, kanskje er det snakk om verktøy? Identifisering av disse vil ytterligere belyse hva som kan ha blitt produsert i denne delen av klosteranlegget i middelalderen.

For å få svar på spørsmål om fortiden må man ikke være redd for å gå ned på knærne og skitne seg til. Her ses en gravende feltleder Reidar Øiangen i et øyeblikks refleksjon, med middelalderske kulturlag på alle kanter.
Over ses et stolpehull gravd ned i et lag som kan ha vært gammel middelaldersk eller jernaldersk dyrkningsmark, kanskje kan stolpehullet ses i sammenheng med smieaktiviteten? Dette dyrkningsmarkslaget ses i nederst i bildet under, like over målestokken. Over dette laget igjen ligger et ca. 15 cm tykt lag med slagg, brent leire og mye kull, trolig spor etter intensivt metallarbeid. Over dette laget igjen ses et tykt homogent lag. Dette laget er tolket til å være et såkalt gjengroingslag. Etter at Augustinerordenen forlot området på midten av 1500-tallet brant klosterkirken ned og området grodde igjen, noe tilstedeværelsen av dette laget er med på å bekrefte.

Mange prøver ble tatt fra de ulike kulturlagene rundt huset. Det vil dessverre ta en stund før resultater fra dateringer og andre naturvitenskapelige prøver forekommer, disse vil gi en enda bedre pekepinn om hva som har foregått i denne delen av klosteranlegget og på den måten tette et viktig kunnskapshull.

En rekke naturvitenskapelige prøver ble samlet inn fra de undersøkte kulturlagene. Disse kan fortelle om hvor gamle lagene er, hva for vegetasjon det har vært området og hvordan lagene har blitt dannet. Analysen av disse tar lang tid så vi får smøre oss med tålmodighet.