Skrevet av Jani Causevic og Mark Oldham
Oslo kommune arbeider for tiden med å anlegge trikkespor i Bispegata. I den forbindelse dokumenterer Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) de arkeologiske jordlagene, bevart under asfalten. Nylig avdekket NIKU en steinmur – under dagens gateplan.
Muren ligger elleve meter sør for Oslo Ladegård. Den er avdekket i omtrent fem meters lengde. I den østre mur-enden er det et hjørne mot nord. På nordsiden av muren har arkeologene observert rester etter et steingulv, bestående av både avrundende steiner og steinheller.
I den vestre og østre mur-enden er det sørgående murer. På sørsiden har arkeologene også observert rester etter et steingulv, bestående av avrundende steiner, med en dreneringsrenne i gulvet.
Bygningen hadde trolig to steinsatte gulv, adskilt av en midtre mur. Trolig stammer muren og steingulvene fra en flere hundre år gammel bygning, som kanskje går helt tilbake til middelalderen.
Observert i 1905
Observasjoner av muren ble gjort allerede i 1905 av Fritz Holland – arkitekt, museumsmann og arkeolog. Da man anla et vannrør i Bispegata benyttet Holland anledningen til å dokumentere flere stein- og trekonstruksjoner.
En av disse steinkonstruksjonene var en steinmur sør for Oslo ladegård, orientert i retning øst-vest. Holland skrev at muren hadde et steingulv på sørsiden, og sørgående murer i hver ende. I 2001 gravde NIKU opp igjen den samme muren (nordveggen) – mens muren vi har funnet nå er bygningens midtre vegg.
Puslespillet fortsetter
Muren som NIKU nå har avdekket – Ble delvis funnet av Riksantikvarens utgravningskontor under en undersøkelse i 1991. Da ble bygningens bruksperiode antatt å være fra 1500-tallet – fram til bybrannen i 1624. Men uten dateringsbevis må denne dateringen vurderes som usikker. I undersøkelsen i 1991 ble det også avdekket gjenstander fra 1200- og 1300-tallet. Og da den nordlige muren ble gjenfunnet i 2001, ble den tolket som middelaldermur.
Dette understreker hvor vanskelig det noen ganger er å fastsette alderen på en slik bygning. Vi håper at radiokarbondatering og eventuelle dendrokronologiske prøver kan hjelpe oss med dateringen av denne bygningen.
Muren fremstår som en kistemur. Det betyr at kjernen består av mindre utilhogde stein i mørtel, med ytterflater av finere tilhogde stein. På innsiden av muren er det observert et lag med rød teglstein. Teglsteinstypen kan ut ifra formen dateres til middelalderen. Denne typen skiller seg fra rennesansetypen, som er betraktelig mindre og gul. Middelalderteglen er også mye større enn teglsteinstypen som ble brukt på 1800- og 1900-tallet.
Under avdekningen av muren og steingulvet ble det observert et tykt lag med rivningsmasser – inntil muren og over gulvet. Det vil si rester etter stein, mørtel og teglstein som ble etterlatt på stedet da bygningen ble revet. I disse massene var det også store mengder middelalderteglstein, trolig fra muren.
Under rivningsmassene, både på innsiden og på utsiden, har arkeologene observert rester etter et brannlag. Laget inneholder kull, aske og varmepåvirkede masser. Brannlaget er ikke avgrenset til bygningen, og forsetter videre vestover. Dette kan indikere at det har vært en større brann i området, kanskje en bybrann. Med jevne mellomrom ødela bybranner store deler av byen – gjennom hele middelalderen.
Bygningens alder blir forhåpentligvis stadfestet når dateringsprøvene blir analysert. Basert på funn av middelalderteglstein, og indikasjoner på en større brann i området, er det sannsynlig at bygningen er eldre enn 1624.
 de arkeologiske jordlagene, bevart under asfalten. Nylig avdekket NIKU en steinmur – under dagens gateplan. Muren ligger elleve meter sør for Oslo Ladegård. Den er avdekket i...Read More){kind=link}