Skrevet av Monica Fridén-Rolstadaas og Silje Sandø Rullestad

 

I fjor sommer startet NIKU opp et stort utgravningsprosjekt i Kjøpmannsgata 36-38 i Trondheim. Under dette arbeidet ble det bl.a. funnet en beingrop som inneholdt betydelige mengder menneskelige levninger, antagelig godt over 200 individer. I tillegg ble det funnet et bevart kirkegårdsområde med intakte graver. Etter at hovedprosjektet ble avsluttet i november 2019, ble beingropa og kirkegården undersøkt nærmere. Det skulle vise seg at det ca. 24 m² store området skjulte til sammen 36 graver og tre beingroper. NIKU er nå i gang med å analysere det osteologiske materialet fra gravene og beingropene.

 

Kirkegården

Det har ved flere tilfeller på 1800- og 1900-tallet blitt funnet skjeletter, tilhogd kirkestein og murrester som vitner om at det har ligget en kirkegård og en kirke i området. Det finnes imidlertid ingen opplysninger som kan fortelle oss hvilken kirke som har stått her og når kirkegården var i bruk, bortsett fra en gravstein fra 1100-tallet som kan gi en pekepinn. Området vi nå har gravd ser ut til å være den nordligste utstrekningen av kirkegården, og har resultert i et nytt materiale som vil gi oss ny og viktig informasjon om når denne kirkegården var i bruk og om menneskene som ble gravlagt her.

 

Dokumentasjon av graver

Dokumentasjon i felt er en viktig del av arbeidet, for mye informasjon forsvinner så fort skjelettet blir tatt opp fra graven. Det er derfor viktig å registrere hvilken stilling individet lå i (ryggleie, på siden osv.), hvilken stilling armene lå i (foldet hender, langs kroppen) og posisjon av hode (mot sør, nord eller øst). I tillegg måler vi skjelettets lengde fra hodet til hælen, samt registrerer hvilke beinelementer som er til stede. Graven blir nøye fotografert, og skjelettmaterialet blir delt inn i tre områder når det kommer til bildetaking; ett bilde av hode, ett av torso (overkropp) og ett av beina. Det blir også tatt fotogrammetri av hver grav for å kunne lage 3D-modeller av graven, og gravene rentegnes i etterarbeidet.

 

 

Feltvurdering

En feltvurdering av enkelte individer ble utført mens de fremdeles lå in situ, det vil si slik de har blitt lagt i graven. En slik vurdering gjøres av en osteoarkeolog (spesialist på bein), hvor det registreres hvilke beinelementer som er til stede, samt foreløpig kjønn og alder om mulig. Dette blir gjort på individer hvor det ikke er mulig å få ut så mye informasjon grunnet bevaringsforhold. Det kan være på grunn av at nedbrytningen er kommet såpass langt at kun et avtrykk av den døde er bevart, eller at skjelettene er såpass skjøre at alle viktige kjønns- og alderskarakteristika blir ødelagt når beina tas opp. I felt ble ett individ bedømt som mulig mann, mens resten ikke lot seg kjønnsbestemme. Fem individer kunne plasseres i en aldersgruppe, hvorav to er antatt å tilhøre gruppen juvenile (ikke eldre enn 20), og tre antatt å tilhøre gruppen adult (eldre enn 20 år).

Etter at graven var blitt eksponert, dokumentert og fotografert ble skjelettmaterialet tatt opp og lagt til tørking innendørs for å unngå muggdannelse på beina. I etterarbeidet blir de børstet rene for jord, samtidig som vi skaffer oss en oversikt over beinmaterialet. Dessverre er tilstanden til beinmaterialet fra kirkegården i Kjøpmannsgata ganske dårlig. Mange av beina har gått i oppløsning og fremstår som svært fragmenterte, men heldigvis kan mye informasjon likevel hentes ut fra fragmenterte bein.

 

Osteologisk dybdeanalyse

I etterarbeidet blir det gjort en osteologisk dybdeanalyse, hvor alder, kjønn og patologi (sykdom- og traumetegn) registreres. Dette gjøres ved å se på spesifikke deler av skjelettet. For kjønn inkluderer dette bekkenet og kraniet, mens rørbein og kraniet/tenner blir brukt for å bestemme alder. Etter at dette arbeidet er gjort, og alle opplysninger er registrert i en database, blir beinmaterialet forsvarlig pakket i spesialtilpassede pappesker og innlemmet i NTNU Vitenskapsmuseets samling, hvor det oppbevares for framtidig forskning.

 

Beingrop

Man kan ofte finne beingroper på eller i nærheten av kirkegårder. Det var ikke uvanlig at bein fra eldre graver ble gjenbegravd for å frigjøre plass til nye graver. Vi finner også beingroper gravd lenge etter at kirkegården gikk ut av bruk. Man har ved ulike former for gravearbeider innenfor tidligere kirkegårdsområder støtt på skjeletter, og da gravd groper for å samle skjelettdelene slik at de fortsatt kunne hvile i vigslet jord. Det er sistnevnte kategori som er tilfellet for beingropene i Kjøpmannsgata. Funn av keramikk og en mynt fra 1555 indikerer at gropene kan ha blitt gravd tidlig på 1600-tallet, kanskje i forbindelse med flytting av en hel seksjon av kirkegården på grunn av at det skulle bygges på dette området. Beinmaterialet fra gravene har blitt lagt i trekasser, noe som tyder på at håndteringen av skjelettmaterialet ble utført med respekt og et ønske om å videreføre de dødes hvilested selv om de hadde forstyrret graven.

 

Dokumentasjonsmetode

Den første beingropen i Kjøpmannsgata ble funnet i utgravningsområdets sørvestre ytterkant, og var en 2,9 x 1,4 meter stor grop fylt med menneskebein. Mens utgravingen av kirkegården pågikk dukket ytterligere to beingroper opp. Det vil si at vi hadde en beingrop i sørvest, en i sør og en i sørøst. De to andre beingropene var mindre og ikke like funnrike som den største, men begge var forstyrret av yngre inngrep, og har nok opprinnelig vært noe større.

I starten ble beinmaterialet fra beingrop 1 fotografert ved bruk av fotogrammetri og deretter samlet inn. Etter hvert som vi gravde oss nedover i den 85 cm dype gropen og innså hvor omfattende dette materialet var, endret vi metode. I samråd med NIKUs osteoarkeolog Katharina Lorvik, ble vi enige om en ny dokumentasjonsmetode av beingropen.

Denne metoden innebar at vi satte opp et rutenett på 40 x 40 cm. Rutene ble merket fra A-J. Dette ble gjort for å finne ut om det var mulig å observere et mønster ved nedleggingen. Hadde de som la ned beina noe form for anatomisk forståelse? Er de lagt ned etter individ, eller er det en helt tilfeldig plassering? Vi delte også inn gropa i ulike sjikt. Et nytt sjikt ble opprettet når alle løse beinelementer var fjernet. Beinelement som kranier, rørbein, bekken, underkjever og synlige samlinger av enhetlige bein (en samling av f.eks. ryggvirvler) fikk et eget innmålingspunkt og ble dokumentert i vårt databasesystem, resten ble innsamlet og dokumentert under sjiktnummer. Totalt ble det opprettet 5 sjikt på de gjenværende 20 cm. Resultatet ble at 642 forskjellige beinelementer fikk et eget nummer, og totalt ble om lag 10 000 beinelementer (alt fra hele kranier til små fragmenter av ryggvirvler) tatt opp fra beingropa. Alle sjiktene ble fotografert, også med fotogrammetri slik at man i ettertid kan lage 3D-modeller av de ulike sjiktene i gropen.

 

 

 

Etter at utgravningen av kirkegården og beingropene var avsluttet i januar startet det store arbeidet med å rense og pakke det osteologiske materialet fra beingropene, før det skulle sendes til Bergen for analyse og katalogisering. Dette arbeidet er nå i gang, og vi er spente på hva analysen kan fortelle om menneskene som en gang i middelalderen ble gravlagt på kirkegården i Kjøpmannsgata.