Skrevet av Maria Valum

NIKU er i disse dager godt i gang med en stor utgravning i Gamlebyen i Oslo. Prosjektet er det (foreløpig) siste i en lang rekke utgravninger som gjennomføres på oppdrag fra Riksantikvaren i forbindelse med Bane NORs utbygging av Follobanen. Områdene som undersøkes ligger sentralt i Middelalderbyen Oslo, under dagens Bispegata.

Det er tidligere foretatt enkelte arkeologiske undersøkelser i området, som gir oss viktig informasjon om hva vi kan forvente å finne. En av kildene vi bruker, er Cato Engers feltdagbok fra utgravningen for Nordre tomters spor i 1954 – et jernbanespor som går i kulvert under Bispegata. Utgravningsområdet fra 1954 lå midt mellom to av feltene vi graver ut i dag, og dagboknotatene er derfor viktige for å forstå det vi finner, og hvordan vi skal tolke det. I tillegg gir dagboka et innblikk i felthverdagen, med nedtegnelser av hvem som har besøkt feltet, hvilke problemer man har støtt på, og hvilke funn som ble gjort.

Figur 1
Kartet viser plasseringen av dagens utgravningsfelt: B1, B2, A2, C og F07. Området som ble gravd ut for jernbanespor i 1954 ligger mellom felt A2 og C/F07.

 

Figur 2
Tegning av deler av utgravningsfeltet fra 1954.

Vi har allerede gjort flere funn i felt som vi kan relatere til dagboksnotatene. Blant annet har vi avdekket flere murer fra bygninger, som i noen tilfeller kan relateres direkte til funn som ble gjort under utgravningen i 1954. Enger skriver også om «små kuppelsteiner i lys brun ren sand». Både i felt A2 og F07 har vi funnet rester etter kuppelsteinsgulv eller -gater, som ligger i et lyst sandlag.

Figur 3
Kuppelsteinsgulv i lyst sandlag på felt A2. Foto: Maria Valum/NIKU.

 

edf
Trerennen i felt F07. Foto: Sara Langvik Berge/NIKU.

I felt F07 har vi funnet en godt bevart trerenne (se bilde over), som vi også gjenfinner i felt A2. I dagboka, den 24. september 1954, skriver Cato Enger: «[…] har arbeiderne tatt opp rester av en gammel trerenne med låk. Låket har en fin bladskjøt og stakeluke. Det var også dekket med never. Denne rende […] er hentet av Folkemuseet». Vi har ikke funnet noe neverdekke, men vi er sikre på at vi har avdekket den samme trerennen som Enger omtaler. Øverst i bildet under kan man se at det er et hull i jorda der trerennen har ligget. Antakelig har de dratt deler av trerennen ut av grøftekanten.

edf
Hullet i grøftekanten der trerennen har ligget sees øverst i bildet. Foto: Sara Langvik Berge.

24. september 1954 ble det også gjort funn av det som ble tolket som Bispealmenningen: «Vi har nå funnet Bispealmenningen og renset opp partiet over den. Vaslet Riksant. som vil ha den liggende til Fischer kommer fra Stavanger.» Dagen etter skriver Enger: «Etter pågang fra Jernbanen har R[iksantikvaren] gått med på at vi tar den [Bispealmenningen] opp og jeg fjerner partiene lagvis etter opptegning, fot. og beskrivelse.»

Det er tydelig ut fra de påfølgende notatene at funnet av Bispealmenningen var oppsiktsvekkende og viktig, og at det ga behov for økt mannskap og arbeidsro. Konservator ved Oldsaksamlingen og pionér innenfor den moderne bygningsarkeologien, Gerhard Fischer, nevnes oftere i dagboksnotatene etter funnet av Bispealmenningen. «30/9 Fischer kom i dag samtidig med Håkon Christie. Fischer stort sett enig med meg ang. gaten. […] Talt med Riksant. om å få Christie til hjelp her og skal skaffe et par studenter til hjelp fra Oldsaksamlingen. Fischer har også talt med […] Jernb. om å få noen dagers arb.fred her.» Fischers kone var også interessert i arkeologi, da «Fischer med frue» besøkte feltet flere ganger sammen. Det ser også ut til at hun var med og gravde: «Ved pel nr. 130 ble for en tid siden gravet ned til bunns av fru Fischer».

Vi har allerede gjort funn i felt som vi tolker som deler av Bispealmenningen. Det blir spennende å se hvor langt vi kan følge Bispealmenningen, og ikke minst hvor godt bevart den er.

Figur 6
En side i Cato Engers dagbok fra 1954.

Det er ikke alle deler av dagboksnotatene som er like enkle å tyde, og det er flere steder vi har stusset og klødd oss i hodet for å skjønne hva Enger har ment. En nedtegnelse som har gått igjen er ok. etterfulgt av et tall, eksempelvis «ok +7,15». Ut fra notatene har vi forstått at det dreier seg om notater om høyder, som et kulturlags eller en steinmurs høyde over havnivå. Etter noen runder med diskusjon og googlesøk, ble det foreslått at «ok» kunne stå for «Oslo kommune». Det viser seg at mens resten av landet har brukt «Normal null av 1954», har Oslo brukt «Normal null av 1890», gjerne kalt «Oslo lokal høyde». Først 1. januar 2015 ble «Normal null av 2000» innført for hele landet, som for Oslos del betyr at alle mål nå blir 37 cm høyere enn de var før endringa. Så den foreløpige tolkningen er at ok betegner høyde over havet ut fra lokal høyde i Oslo. Hvis det er noen som har en annen god forklaring, er vi interessert i innspill!

Kilder:

1954 Enger, Cato. Oslo Gamlebyen 1954. 10/5–15/10. GFD 160–167. Riksantikvarens arkiv.