Skrevet av: Sara Langvik Berge

I hjertet av Middelalderbyen i Oslo, rett vest for Oslo Ladegårds hage, er Follobaneprosjektet nå godt i gang. I området under Bispegata skal en firespors jernbanekulvert bygges og Bispegata reetableres på kulvertens tak. Når dette er gjort, kan du snart ta toget fra Ski til Oslo S på 11 minutter (du rekker kanskje å drikke opp kaffen din før du er fremme).

 

Middelalderens bispeborg
Områdene som graves ut ligger et steinkast unna Ladegården, som er bygget oppå fundamentet til Oslo Bispeborg. Bispeborgen ble påbegynt av Bisp Nikolás Árnason på starten av 1200-tallet, og i kjelleren til Ladegården ligger restene av den såkalte «Bisp Nikolas vinterhall». Det har blitt gjort flere undersøkelser i Ladegårdskjelleren, av N. Nicolaysen 1865-68, O. Olsen 1962 – 68 og D. og G. Fischer 1965 – 68.

Bispeallmenningen, som lå omtrentlig der Bispegaten har ligget frem til i dag, var trolig den sørlige grensen for biskopens eiendom. Eiendommen strakk seg ned mot havna i vest. Kongsgården lå ca. 500 meter sør for Bispeborgen. Langs sørsiden av allmenningen lå trehusbebyggelsen tett hele veien ned til havna.

I løpet av middelalderen ble Bispeborgen utvidet til et lukket forsvarsanlegg med ringmur. Ved reformasjonens innføring på 1500-tallet flyttet biskopen fra Bispeborgen og over til et nytt anlegg som ble etablert på ruinene av Olavsklosteret. I 1537 ga kongen tillatelse til at alt «undentaget thet store torn oc thet stenhus som staar uptil tornet oc tretti alne vidt på alle kantter om kring samme thoorne oc stiennhuus» kunne rives ned. I 1624 ble byen rammet av en så kraftig brann at kong Christian IV besluttet å flytte byen inn under Akershus festning. Den nye byen fikk navnet Christiania. Biskopen og hans menn var de eneste geistlige som fortsatt holdt til i Gamle Oslo. I de kommende århundrer ble de monumentale byggverkene av stein brutt ned, og de fleste bygninger jevnet med jorden.

Bispeborgen gjenfunnet?
De første restene av Bispeborgen utenfor Ladegårdskjelleren ble påtruffet i Ladegårdshagen, i forbindelse med utbygging av jernbanen i 1903. Heinrich Jürgensen foretok arkeologiske undersøkelser i deler av hagen, og det ble avdekket en imponerende steinbygning. Bygningen ble kalt «sommerhallen», men dens alder og funksjon er fremdeles omdiskutert.

I 1954 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser under ledelse av Cato Enger i forbindelse med byggingen av jernbanekulvert for Nordre Tomter Spor. Denne kulverten skiller dagens to utgravningsområder.  Under Engers utgravning ble både Bispeallmenningen, murkjellere og trehus avdekket.  Noen av strukturene strekker seg ut i begge av dagens utgravningsfelter, og ble av Enger tolket til å være blant annet Bispeborgens «ytre ringmur».

Videre vestover mot havna har det vært noen få spredte undersøkelser, men ingen som med sikkerhet har påtruffet rester av Bispeborgen. Biskopens materielle behov var stort, og det må ha vært nødvendig å ha bygninger for mange slags funksjoner. Den tidligere tolkningen av Bispeborgen som en kvadratisk borg, hovedsakelig beliggende øst for dagens undersøkelsesområde, kan se ut til å måtte vike for et større anlegg bestående av flere bygninger med ulike funksjoner. NIKU har til nå avdekket flere murer og kraftige fundamenter som må ha tilhørt bygninger av betydning.

 

Etter hvert som Follobaneprosjektet skrider frem, vil vi blogge om de forskjellige bygningene og strukturene vi avdekker i tilknytning til Bispeborgen. Er Cato Engers ringmur en ringmur? Hvor langt vest har Bispeborgen ligget? Hvordan var Bispeborgen organisert? Follow Follo så får du kanskje svar!

Litteratur

Dahlin, E. 1982. Middelalderens bispegård i Oslo. En bygningsarkeologisk undersøkelse. Upubl. Magistergradsavhandling i nordisk arkeologi. Oslo 1982.

Diplomatarium Norvegicum