Ved utgravningene for Follobanen i «Arkeologigropa» syd for Bispeallmenningen i Gamlebyen er det funnet en god del keramikk. Det er ikke hele kar, bare skår. Karene er gått i stykker, og skårene er kastet i avfallsdyngen. Men fordi søppelet i dyngen stadig ble fjernet og fraktet ut av bygården, har skårene blitt skilt fra hverandre. Noen havnet i utplaneringsmasser under en gate eller bygning, andre havnet i en søppeldynge ved Alna eller ute i Bjørvika atter andre med organisk avfall som jordforbedring på et jorde.
På 1200- og begynnelsen av 1300-tallet var det særlig blyglaserte kanner som var populære. De ble brukt til skjenking av øl, vin eller vann. Alternativene til leirgodskannene var kanner av tre og kanner av metall. De siste var brukt av de mest velhavende i byen. Leirgodskannene var gjerne dekorert, og utvendig hadde de blyglasur, gulbrun, rødbrun, olivengrønn eller sterk grønn alt etter tilsetningsstoffene, fargen på leiren og brenningen i ovnen. Forskjellige distrikter med pottemakerier hadde karakteristisk dekor. Karene var ikke produsert i Norge, men importert, vanligvis fra dagens England, Nederland, Belgia, Frankrike, Tyskland, Danmark og det søndre Østersjøområdet, noen få også fra middelhavslandene.

Skårene på bildet er fra sent 1200-tall. Det modellerte ansiktet kalles gjerne «munkansikt». Under ansiktet er toppen av et dekorert felt med pålagt hvit leire i et bladmønster. Kannen er muligens laget i Lübeck. Skåret til venstre for «munkansiktet» er fra samme område eller fra Danmark (inklusive Skåne). Skårene til høyre er engelske. Det lengst til høyre er laget i Grimston i East Anglia og antagelig eksportert over (King’s) Lynn. Herfra kom det korn og tøyer, og vi kjenner til flere båter fra Oslo som har fraktet varer til og fra Lynn.

Petter B. Molaug