I forbindelse med flyttingen av busstrafikken fra Munkegaten til Prinsens gate i Trondheim har det blitt satt i gang større rehabiliteringsarbeider i Munkegaten mellom Torvet og Dronningensgate. NIKU følger disse arbeidene for å kunne dokumentere og si noe om kulturlagenes oppbygning i denne delen av Trondheim.

I middelalderen lå området fra dagens Munkegate og videre vestover i utkanten av bebyggelsen som var konsentrert mot Nidelven. Man vet ikke sikkert hva slags aktiviteter som foregikk i området utenfor bebyggelsen, men fra tidligere undersøkelser vet man at det har vært en del åkerdrift.

Til nå har vi åpnet to mindre felt rett foran Stiftsgården, hvor det skal settes ned nye kummer på vestsiden av Munkegaten . Mesteparten av disse feltene har vært forstyrret av moderne groper og grøfter, men også i disse kan det dukke opp eldre funn. En av grøftene som ble avdekket var delvis fylt med rivningsmasser, deriblant endel fragmenter og biter at tilhogde grønnstein og kleberstein fra middelalderske bygninger.

Blant steinfragmentene som dukket opp var det en større forvitret stein i to deler, når vi fikk denne opp av gropa så vi at dette var mer enn en vanlig bygningsstein. Steinen er en profilert sokkelstein som ville ha ligget nederst i en kirkevegg. Den har en tydelig huggeflate på toppen fulgt av en profillist og så en større vulst. Lignende stein har man i deler av Vår Frues kirke og Nidarosdomen. Steinarten som er brukt er grønnstein, dette  gjør at man kan anta at steinen stammer fra ett kirkebygg oppført på 1000-1100-tallet, da man etter hvert gikk over til å bruke kleberstein senere i middelalderen.

Ett «steinkast» sørover fra funnstedet for disse steinene fant man i forbindelse med en forundersøkelse av torvet en annen stein som også stammer fra en av Trondheims middelalderkirker. Også denne stammet fra en stor avfallsgrop med rivningsmasser fra 1800-tallet. Det at man finner middelalderstein i mer moderne kontekster rundt omkring i bygrunnen er ikke uvanlig.

Flere av kirkene i Trondheim ble stående som ruiner etter reformasjonen, og disse ble brukt som regelrette steinbrudd av byens borgere. At man har gjenbrukt middelalderstein er jo naturlig med tanke på arbeidet som er lagt ned i å forme disse steinene og mangelen på stein i grunnen på Nidarneset. Disse restene av middelalderske steinbygg har så i sin tur havnet i avfallsgropene etterhvert som byen vokste, og murene de var gjenbrukt i ble skiftet ut.