Syd- og vestvegg i steinkjeller i arkeologigropa, syd for den mulige rådhuskjelleren
Ved utgravningene for Follobanen er det foreløpig funnet tre steinkjellere. Den ene, som var kjelleren i en stor steinbygning, er omtalt tidligere og kan ha vært byens rådhus. De to andre er mindre og ganske typiske for renessansetiden i Oslo. Noen har vært deler av steinbygninger, andre har hatt trehus eller bindingsverkshus over kjelleren. Det ser ut som om alle bygårder har hatt en slik kjeller til oppbevaring av varer. I arkeologigropa er funnet deler av en slik kjeller syd for den store steinbygningen. Murene er av bruddstein murt med kalkmørtel, ofte med små pinningssteiner mellom. De er fundamentert på tettstående tilspissete trepeler som er slått ned i bakken. Det er samme fundamenteringsteknikk som bl.a. er brukt i nordfløyen i bispeborgen i Oslo fra rundt 1300. Men steinkjelleren vår er neppe eldre enn midten av 1500-tallet, selv om det opprinnelige kuppelsteinsgulvet er blitt skiftet ut minst en gang, noe som tyder på en viss alder.
Steinbrolagt gulv i steinkjelleren i Arkeologigropa
Vest for Saxegården er det også funnet deler av en steinkjeller. Mesteparten er gravd bort ved anlegget av Østfoldbanen på 1870-tallet eller ved senere utvidelser av denne. Her er lite av veggene bevart i høyden, men gulvet er det meget igjen av. Det består av rullesteinsbrolegning og store, firkantete kalksteinsheller. Det er deler av en renne i gulvet og noe som kan tolkes som en renne ut av bygningen. Sot, trekull og deler av brente stokker kan være fra 1624-brannen og tolkes som nedraste deler av taket i kjelleren.
Kjellergulv i Saxegårdshaven under fremgraving.
Etter reformasjonen ble alle kirkene i Oslo revet ned unntatt Hallvardskirken. Stein og tegl ble brukt av byborgerne til å bygge bl.a. kjellere og steinhus, i den grad materialene ikke ble rekvirert til arbeider på Akershus. Et godt stående eksempel er den hvelvete kjelleren under Saxegården, undersøkt av NIKU i 2004. Etter to hundre år ble dagens empirebygning reist oppå kjelleren, etter at en eldre bygning her var revet.
Petter B. Molaug