Under opprensing for nye utgravninger på nordsiden av Bispegata i Oslo kom det en underlig liten jerngjenstand ut av profilveggen. Vi hadde akkurat identifisert flere lag fulle av teglstein, leire og mørtel, som vi antar stammer fra rivning av bygninger i etterreformatorisk tid – kanskje i forbindelse med flyttingen av byen fra Oslo til Christiania etter bybrannen i år 1624. Gjenstanden ble funnet i masser som lå under disse rivningslagene, trolig fra 1500-tallet eller tidligere. Førsteinntrykket var at det var et fragment av en salgs hasp eller krok, men den merkelige «finnen» på undersiden stemte dårlig med dette.
Litt rask research avslørte en overraskende løsning: Dette er en årelatingsbile (engelsk fleam, av gresk flebo-tom, åreskjærer) – et instrument brukt til å hugge et kontrollert hull i en blodåre. Blodtapping/årelating ble brukt allerede i oldtidens Egypt som botemiddel for omtrent alle tenkelige plager, og ofte kunne skremmende store mengder blod bli tappet i løpet av en behandlingsperiode. Med unntak av enkelte, spesifikke lidelser, er det i dag klart at årelating (ikke overraskende) vanligvis er skadelig for pasienten. I middelalder-Oslo var årelating et godkjent håndverk, og det var sannsynligvis bartskjæreren som utførte dette. Yrkesbeskrivelsen virker noe spesiell i dagens samfunn; klipp og stell av hår og skjegg, sårbehandling og årelating.
Årelatingsbilen vi har funnet er identisk til et eksemplar som ble funnet under utgravinger i Gamlebyen på 70-tallet, datert til andre halvdel av 1400-tallet eller sent 1500-tall. Dette stemmer bra med våre vurderinger av alderen på kulturlaget hvor gjenstanden ble funnet. Denne typen årelatingsbile ble mest brukt på dyr, hvor det lille «øksebladet» ble plassert over en blodåre og rappet inn med en liten treklubbe. Eksemplaret vårt er imidlertid lite nok til også å være brukt på mennesker.
Slike biler er uhyre sjeldne funn i arkeologien: med unntak av i klostre er det bare funnet en håndfull i hele Norden. Så vidt vi vet, er vårt eksemplar det andre sikre eksemplaret av en slik gjenstand i Norge. Funnstedet var nær Bispeborgen, og dette lover godt for de videre utgravningene på Follobaneprosjektet utover sommeren og høsten.
Skrevet av Håvard Hegdal