Av Anna Klintberger Wändahl
Nå har utgravningen på Britannia pågått i snart fire uker, og mangt har kommet for dagen. Området har vist seg å være utfordrende med mye aktivitet og forstyrrelser. Dels er det moderne forstyrrelser, men også etterreformatoriske aktiviteter, en del middelalder, samt jernalder.
Moderne forstyrrelser
I øst og vest var det flere rør og grøfter, som gikk i nord-sørlig retning. Som vi fortalte om i innlegget «Hva kan en steinmur fortelle oss?» er det betongvegger rundt nesten hele området, bortsett fra steinmuren i nord fra sent 1800-tall. Lengst i vest var det også en stor kum for drenering i det som tidligere var en åpen bakgård.
Etterreformatoriske aktiviteter
Store deler av området besto av lag fra 1600- og 1700- tallet, med flere avfallsgroper der flere har blitt gravd inn i hverandre. Det gjør at det er vanskelig å finne ut hva de ulike nedgravningene har hatt for funksjon, selv om flere av dem inneholdt søppel i form av blant annet dyrebein, fragmenter av keramikk og teglflis. I midten av utgravningsområdet fantes en rektangulær nedgravning med rette vegger som gikk ned i steril, det vil si naturlig undergrunn. I denne var det flere nedgravninger med etterreformatoriske søppel, hvilket kan indikere at det er en binge. Bingene fra denne tiden har ofte vegger som er oppbygd av et plankegjerde i tre, hvilket det ikke er her, og nedgravningen kan eventuelt være rest av en kjeller. Mer nøyaktig hvilken funksjon den har hatt må vi se nærmere på i etterarbeidsfasen.
Rester av aktiviteter fra middelalderen
Lengst i øst fantes to områder med et sort organisk lag med et askelag i. Her ble det funnet store fragmenter av baksteheller. Sannsynligvis har disse to områdene vært en del av et større og mer sammenhengende område som har blitt forstyrret av en etterreformatorisk nedgravning. Området kan ha vært en del av en bakerovn, da laget inneholdt flere fragmenter av baksteheller. I undersøkelsen som ble gjort på Britanniatomten i 1986, like nord for vårt utgravningsfelt, fant man det som tolkes å være to bakerovner med leirvegger forsterket med stein. Vårt sorte organiske lag med aske kan i likhet med funnene på Britanniatomten (1986) tolkes til å være uttømte masser fra ovnen, og bakstehellene kan indikere at det har vært en bakerovn.
I det vestre området var det et tynt middelalderlag med søppel i, blant annet flere mindre fragmenter av baksteheller og keramikk, men også en veldig fin dobbeltsidig kam.
Under dette laget fant vi et dyrkingslag med tydelige ardspor. Fra ardsporene blir det tatt makroprøver for å se om de kan fortelle oss hva som ble dyrket, og om dyrkingen foregikk i middelalderen eller i en tidligere fase.
Spor etter forhistorisk tid
Under forundersøkelsen i mars ble det gravd en sjakt inntil kjellerveggen i øst. I deler av denne sjakten ble det gravd ned til steril, og i steril undergrunn fantes det som ble tolket som et stolpehull. Kull fra dette stolpehullet ble datert til 710-885 e.Kr. Etter at vi har gravd ut hele området, viser det seg at stolpehullet er en nord-sørgående grøft. I sørenden av denne grøften stikker en tynn stolpe opp. Denne grøften, samt en parallell grøft som ligger ca. 4 meter bortenfor i vest, kan være rester av eiendomsgrenser mellom ulike tomter. Om det er det eller ikke får vi forhåpentligvis svar på når grøftene skal graves i neste uke.
Referanser
Bjerck, L. B. & Jansson, K. 1988. Frå åkerlapp til palmehave. Rapport frå utgravningene i hotell Britannias bakgård 1986. Arkeologiske undersøkelser i Trondheim nr. 1. Riksantikvaren, Utgravningskontoret for Trondheim.