Skrevet av Linn Solli

I byen Babylon skulle den skjønne og gifte kvinnen Susanna ta et bad i hagen sin. Dydig som hun var sendte hun sine tjenere bort, uvitende om at hun likevel ble ivrig iakttatt. To lystne, gamle menn lå i skjul og beskuet den badende skjønnheten. De var ikke hvem som helst, men av folkets eldste og dommere i byen. Da Susanna etter badet er på vei tilbake til huset sitt sniker mennene seg på henne. De truer Susanna med at dersom hun ikke vil ha samleie med dem, kommer de til å si hun har møtt en ung, hemmelig elsker i hagen.

Susanna nektet å gjøre som de to ønsket og ble dermed arrestert, anklaget for promiskuitet, og dømt til døden. Da dukker en ung mann ved navn Daniel opp og avbryter henrettelsen ved å kreve at de to eldste også burde avhøres. De blir avhørt separat, og da vitnemålene ikke samstemmer blir i stedet de falske anklagerne henrettet, mens dydige Susanna slipper fri.

Figur 1: Keramikkskår av steintøy fra Follobaneprosjektet 2017. Godset er grått og har vært dekket av brun saltglasur. Lengde 6,9 cm, høyde 6,2 cm. Foto: Sara Langvik Berge/NIKU

Den vakre historien om Susanna og de eldste stammer fra Daniels bok i det gamle testamentet. Historien har gjennom tidene vært et populært motiv innen kunst og håndverk, og den engelske kirken oppfordret til at historien skulle leses som et eksempel på god livsførsel og korrekt manér. Det ble nylig funnet et fragment av Susannas historie avbildet på et keramikkskår under det pågående Follobaneprosjektet i Oslo (fig. 1). Skåret er et bukskår av steintøy, dekorert med et nydelig relieff som har omkranset en kanne. Kanner av denne typen, med stemplet, sylindrisk relieffdekor rundt buken, ble utviklet i Raeren i Belgia, nær grensen til Tyskland, mellom ca. 1575 – 1600.

Steintøy fra Raeren og andre tyske byer ble eksportert i stort antall fra slutten av 1500 – og 1600 – tallet. Bildene i dekoren ble kopiert fra graveringer i bøker. Vårt skår har identisk motiv og form som en kanne datert 1584. Den er produsert av Engel Kran, og relieffdekoren er støpt etter koppergravering av Conrad Golzius (fig. 2 og 3).

Figur 2: Raeren-krukke med relieffdekor av Susanna og de eldste. Produsert av Engel Kran, datert 1584. Kilde Metropolitan Museum of the Arts.
Figur 3: Detalj av relieffet på Raeren-krukken med Susanna og de eldste. Av Engel Kran, datert 1584. Kilde Metropolitan Museum of the Arts.

De støpte motivene former et bånd rundt buken av kannen. På det bevarte skåret fra utgravningen på Follobanen ser vi Susanna gående med sunkent hode mellom to menn med hjelm (fig. 1). Disse er trolig soldater som fører Susanna bort for å bli henrettet. Kun litt over halvparten av motivet er bevart, men man kan se litt av et podium og føttene til to menn som sitter på en trone i bakgrunnen. Disse representerer trolig de to eldste, før Daniel griper inn. I venstre ytterkant av skåret ser man deler av forrige relieffsone med en jublende folkemasse. Den neste sonen med relieff på kannen, til høyre for vårt bevarte skår fra Follobaneprosjektet, viser en nesten naken Susannah sittende på en fontene, omringet av de to eldre mennene (fig. 3). Dette motivet er faktisk avbildet på et keramikkskår funnet under NIKUs utgravninger på Holbergsallmenningen på Nordnes i Bergen, og stammer fra en tilsvarende kanne (https://arkeologibloggen.niku.no/en-kanne-fra-raeren).

Den nakne Susanna mellom de to lystne gamlingene representerer en type pikante motiver som var populære på 15- og 1600-tallet. Avbildninger av nakne mennesker kom inn i maleri og skulptur i renessansen, og spredte seg også til brukskunst, som her – kanskje av flere årsaker enn de rent estetiske.

Tidene har heldigvis forandret seg og man risikerer ingen dødsstraff for usømmelig oppførsel slik som Susanna og de eldste. Men i disse julebordtider hvor korrekte manérer blir satt på prøve, for ikke å nevne den pågående #Metoo – kampanjen, kan det være fornuftig å ha det lille stykket dydshistorie fra Bispegata i Oslo i bakhodet.

Figur 4: Trykk av koppergravering med Susanna og de eldste, av Georg Pencz, ca. 1532 – 1540. Kilde Detroit Institute of Arts.

 

Kilder

Adler, Beatrix 2005. Early Stoneware Steins from the Les Paul Collection: A survey of All German Stoneware centers 1500 to 1850. Dillingen–Saar: Krüger Duck Vorlag.

Johansson, Mikael et al. 2006. «Keramiken från kvarteret Svalan» i Från Klostermark til hamnkvarter på 200 år: Vattugatan och kvarteret Svalan – Ca 1440-1640. Stockholm: Stockholms statsmuseum.

Reed, Ian W. 1990. 1000 Years of Pottery: An analysis of pottery, trade and use i Meddelelser (25). Trondheim: Riksantikvaren.

URL: https://www.metmuseum.org/art/collection/search/

URL: https://www.dia.org/art/collection/object/susanna-and-elders

URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Susanna_(Book_of_Daniel)