Skrevet av Ingeborg Hornkjøl
Kvelden før kvelden var i katolsk tid også en messedag tilegnet en helgen, i dette tilfellet en sær-nordisk en: Thorlák Thorhallsson (1133-1193) var biskop på Island, og straks etter hans død ble han erklært helgen av de andre biskopene der. I Biskupa sögur – sagaen om biskopene – er boken om Thorlák eldst, nedskrevet kort tid etter hans død. Der fortelles om hans hellighet og mange jærtegn. I Norge ble navnet hans fornorsket, så dagen kalles enten Tollesmesse eller Sjursmesse.
Mange av tradisjonene rundt Tollesmesse minner om de vi har 23. desember i dag – da som nå måtte nemlig de siste juleforberedelsene i hus, og det involverte fort vask og pynting. Natten ble ofte kaldt vaskarnotti, og man skurte gjerne gulvet med snø og strødde på einer og granbar. Før ovnen ble vanlig inne – tidligst på 1400-tallet, i rike boliger – må det ha vært en skikkelig vaskejobb å få bort sot og aske fra vegger og tak.
Også 23. desember var en natt preget av skummel overtro – man skulle helst ikke forlate huset, og om man gjorde det var det best å bære en ildrake i hånden. Kvinnevetten Mara kunne komme og gi mareritt om natten, og utålmodige barn risikerte besøk fra vetten Tollak. Selv om vasking og pynting var viktig da som nå, var det nok litt mindre koselig Lille Julaften den gang, enn det er nå.
Les også:
https://arkeologibloggen.niku.no/5-desember-gled-gruer-jul-kakkelovner-piken-svovelstikkene/