Skrevet av Vilde Christoffersen Rønning, pedagog og masterstudent i Museologi og kulturarvsstudier ved IKOS, Universitetet i Oslo. Hun har gjennom praksis hos NIKU høsten 2022 jobbet med formidling og frivillighet i arkeologi.

 

Frivillighet og mangfold er lansert som et politisk ønske og satsningsområde ved Stortingsmeldingen “Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken”. Her blir det trukket frem at frivilligheten er et samfunnsansvar som er med på å sikre kulturarven vår .

Frivillighet og inkludering ble også løftet frem i Stortingsmeldingen “Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold” (KLD 2020), der det står at frivillig arbeid og deltakelse kan “legge til rette for menneskers rett til å bevare og ta del i egen kultur og kulturarv”(s.37).

 

Å vekke interessen for kulturarv hos dagens barn og unge

Det er med andre ord enighet om at Norges kulturarv både er et felles gode og ansvar, og Norges kulturvernforbund reflekterer et stort frivillig engasjement for kulturarvsarbeid hos landets befolkning. Til tross for dette er det få eller ingen direkte interesseorganisasjoner for arkeologifeltet, noe Riksantikvaren trekker frem i sin frivillighetsstrategi (2022:16). Dette kan skyldes at arkeologifeltet hovedsakelig jobber med automatiske fredede kulturminner, noe som innebærer en strengere regulering og håndtering i forvaltningen i forhold til bevaring av nyere historiske gjenstander eller immateriell kulturarv. Dette betyr dog ikke at det ikke er behov for eller nyttig med frivillig deltakelse på arkeologifeltet, men det må skje på en annen måte enn på andre felt.

Det understrekes hvor viktig kunnskap og forståelse for fortiden kan være i møtet med dagens samfunnsutfordringer. Og det trekkes spesifikt frem at skolen har en viktig rolle for å skape forståelse for dette, og for å “vekke interessen for kulturarv hos dagens barn og unge”(KUD, 2018:36). Et samarbeid med skolen og formidling bygget på et pedagogisk undervisningsopplegg kan derfor være en mulighet for å skape engasjement for arkeologifeltet.

 

Arkeologi og undervisning

I løpet av høsten 2022 har NIKU utarbeidet et undervisningsopplegg rettet mot 4.klasse med fokus på arkeologi, middelalder og kulturarv. Etter å ha sendt ut invitasjoner til utvalgte skoler i nærheten til Middelalder-Oslo har vi fått god respons, og vårt første besøk gikk til Gamlebyen skole og vi har planlagt to skolebesøk til de neste månedene.

I arbeidet med utformingen av dette undervisningsopplegget har det vært et viktig fokus at dette skal kunne gjenbrukes og tilpasses tid, sted og målgruppe.

Henson (2017:45) ser på hva arkeologi kan bidra med i undervisning, og påpeker at arkeologien er med på å knytte fortid og nåtid sammen. Vi lager historier om fortidens mennesker basert på de arkeologiske gjenstandene vi finner. Det er ikke store slag og viktige konger som er i fokus, men en forståelse av hvordan “vanlige” mennesker har levd og blitt påvirket av naturen og hverdagen rundt seg. Dette gjør arkeologien til et nyttig verktøy for dybdelæring der elevene kan lære om hvordan vi kan bruke denne kunnskapen til å se sammenhenger og utvikling både i fortid og nåtid.

Henson presenterer videre fire punkter (2017:45) som han mener må følges for å sørge for arkeologiens plass og relevans for undervisning:

  • To learn about the past
  • To learn from the past
  • To manage the heritage of the past
  • To enable public engagement with the past

Ved å inkludere disse punktene i en undervisning som er bygget på gjeldende kompetansemål og læreplan har undervisningen en forankring i både arkeologisk og pedagogisk teori. Undervisningen vil i tillegg være relevant for elevene og være mulig å knytte opp til eller tilpasses til de enkelte fagene.

 

Forankring i læreplanen

Undervisningsopplegget vi har utarbeidet er i tråd med den nye læreplanen (LK20) generelt, og et av kjerneelementene for samfunnsfag spesielt: “Elevene skal forstå samanhengar mellom geografiske, historiske og notidige forhold og korleis desse forholda kvar for seg og saman har påverka menneske og samfunn”.

For samfunnsfag og naturfag vil disse kompetansemålene være sentrale.

  • I samfunnsfag (SAF01-04) vil undervisningen være spesielt knyttet opp til kompetansemålet “Utforske kulturminne og korleis menneska levde i den tid kulturminna er frå, og samanlikne med korleis vi lever i dag.”.
  • I naturfag (NAT01-04) vil kompetansemålet “Utforske et naturområde og drøfte bærekraftig bruk av område” være relevant når vi samtaler om Middelalderparken og stiller spørsmål rundt hvordan vi kan se på “park” som både natur og kultur.

Fra overordnet del (1.5) av læreplanen har vi knyttet undervisningen opp til punktene:

  • “Mennesket er en del av naturen og har ansvar for å forvalte den på en forsvarlig måte. Gjennom opplæringen skal elevene få kunnskap om og utvikle respekt for naturen.”
  • “Elevene skal utvikle bevissthet om hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet, og dermed også våre samfunn.”

Pedagogisk fungerer det godt å undervise om arkeologi i grunnskolen fordi det har et praktisk og fysisk element ved seg som kan hjelpe elevene til å huske og til å lære. Når vi kan vise frem arkeologiske gjenstander som elevene kan ta på skapes en tilknytning til fortiden – akkurat den steinbiten du holder i er en del av en bakstehelle som ble brukt i Middelalderen. Ved å fortelle historien gjennom arkeologiske gjenstander vil elevene kunne bygge og visualisere forbindelser til fortiden. Disse gjenstandene vil dermed fungere som “knagger” elevene kan henge sin kunnskap på.

Det er dette vi har forsøkt å få til gjennom undervisningsopplegget vi har utarbeidet gjennom høsten. Undervisningsopplegget tar for seg Middelalderen, Middelalderparken og middelalderarkeologi som tema og vi viser frem og samtaler om arkeologiske gjenstander og hva de kan fortelle oss om hvordan menneskene levde på den tiden. Vi er også innom forvaltning og hvordan vi kan ta være på kulturarv på en bærekraftig måte. Målet med denne typen undervisning er å engasjere barn og unge til å tenke på og se kulturarven og kulturminnene vi har rundt oss i hverdagen.

Kilder

Henson, D. (2017) Archaeology and education, i Moshenska, G (red.) Key concepts in public archaeology. London: UCL Press, s.43-59

Kunnskapsdepartementet (2017). Læreplan i naturfag (NAT01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/nat01-04

Kunnskapsdepartementet (2017). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/saf01-04

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Riksantikvaren (2022) Frivillighetsstrategien. Riksantikvarens strategi for samarbeid med frivillig sektor.

Det kongelige klima- og miljødepartement (KLD) (2020). St.meld. Nr.16 (2019-2020). Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold.

Det kongelege kulturdepartement (KUD (2018). St.meld. Nr.10 (2018-2019). Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig: Den statlege frivilligheitspolitikken.