Av Silje Sandø Rullestad, Feltleder Torvet i Trondheim

4 november, etter 24 uker i felt, var det på tide å avslutte årets utgravning på Torvet i Trondheim. Værgudene var tydeligvis også enige i dette, og sørget for snø og kuldegrader de siste dagene, noe som gjorde innspurten ekstra utfordrende. Men med iherdig innsats fra feltarkeologene fikk vi undersøkt en god del stolpehull, groper og grøfter som dukket opp ned mot den naturlige undergrunnen, og det blir veldig spennende å se nærmere på hva disse representerer, og hvor gamle de er.

Vi undersøkte også fossile dyrkingslag som var bevart på deler av feltet, særlig i sør og i nord. I hjørnet i sørøst, inn mot Presidentveita, har den naturlige undergrunnen et søkk, og her var dyrkingslaget opp mot 0,7 meter tykt.

Fossile dyrkingslag er enkelt forklart gammel åker eller pløyejord som har blitt til gjennom at andre aktiviteter har avsatt nye lag over den gamle åkeren. Slik har den gamle åkerjorda blitt liggende beskyttet av de yngre lagene.

Funn av dyrkingslag fra andre steder i byen som Nordre gate og Thomas Angells gate, har gitt dateringer tilbake til 1000-1200-tallet, det vil si at områdene har blitt dyrket i tidlig middelalder. Dyrkingslaget på Torvet ser ut til å ha en sluttfase på 14-1500-tallet ut fra funnene som ble gjort i det og i lagene som lå stratigrafisk over, men vi vet foreløpig ikke nøyaktig når dyrkingen begynte. Under forundersøkelsen i 2014 ble det gravd fem grøfter på Torvet. En dateringsprøve fra grøften lengst sør daterte dyrkingslaget til 1440-1620 AD. Årets utgravning antyder at den eldste fasen av dyrkingen er mye eldre enn dette. Ved fjorårets undersøkelse av den nordøstre kvadranten ble det funnet pløyespor som ble datert til 1500-tallet. Dyrkingssporene fra årets undersøkelse er nok eldre enn dette, ettersom de ble funnet under stedvis tykke dyrkingslag.

Vi fant flere flotte gjenstander i dyrkingslaget, blant annet et vakkert spinnehjul i kleberstein, en kniv, deler av baksteheller, fragmenter av en beinkam, keramikkskår og bryner. Keramikkskårene er datert til 12-1300-tallet og blant annet keramikk produsert i Toynton All Saints, Lincolnshire i England. Dette er nok gjenstander som folk har mistet eller kastet i åkeren, eller de kan ha blitt pløyd opp fra eldre lag under.

Et dyrkingslag er mye mer spennende enn det kanskje kan høres ut som, i hvert fall for oss arkeologer. Det inneholder ikke bare gjenstander som folk har mistet eller kastet, men også mange usynlige spor etter fortidens mennesker. Naturvitenskapelige prøver, som makrofossiler, pollen og mikromorfologi benyttes for å kartlegge bestanddeler som nedbrutt gjødsel, pollen og frø fra plantene som vokste i åkeren og i nærheten, og analyser av dette kan gi informasjon om hva som ble dyrket og hva slags vegetasjon som fantes i området. I tillegg vil C14-datering av kull fra de nederste nivåene av dyrkingslaget kunne fortelle oss når Torvet først ble tatt i bruk som dyrket mark.

Under dyrkingslagene fant vi en god del stolpehull, grøfter og pløyespor, samt to kokegroper. Kokegroper er et kulturminne som man ofte finner ved utgravninger i Norge, og de opptrer oftest i perioden 0-600 e. Kr. https://no.wikipedia.org/wiki/Kokegrop. Innenfor «byen» mellom Nidelven og Prinsens gate er det ikke like vanlig å finne kokegroper, kun fem-seks stykker er registrert tidligere og har blitt datert til perioden mellom 300-600 e.Kr. Det blir spennende å se hvor gamle kokegropene på Torvet er!

Nå har vi flyttet arbeidet inn i NIKUs varme kontorlokaler, og skal i tiden fremover jobbe med å få en oversikt over det vi har funnet gjennom flere måneder med flittig graving på Torvet i Trondheim. Vi har en stor mengde med data, foto, funn og prøver som skal registreres og systematiseres, slik at vi til slutt kan danne oss et større bilde som forteller oss hvordan området har blitt brukt gjennom en periode på flere hundre år. Følg med utover vinteren for flere oppdateringer av resultater fra utgravningen på Torvet 2016!