Arkeologer fra NIKU gjennomførte i mai i år georadarundersøkelser ved Rein kloster i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Dette er et svært interessant område som i tidlig middelalder huset et storgods og senere et nonnekloster.
Fra storgods til kloster
Lite er kjent om selve klosteret. Fra historiske kilder vet vi at Rein var et storgods kanskje så tidlig som under Harald Hårfagre. Stedet var i Olav Kyrres eie på 1000-tallet, og ble etter hvert overdratt til reinsættas stamfar Skule Tostesson. Foruten levningene etter den eldre korsformede kirken er det ikke gjort funn som direkte kan knyttes til dette godset. Kirken har blitt tolket som høgendekirke, altså en privat kirke for Norges første hertug Skule Bårdsson og hans ætt. Selve dateringen er noe usikker men det har blitt påpekt at den ikke kan være eldre enn ca. 1200. I følge Håkon Håkonssons saga lå Skule i 1226 syk i Nidaros. Han lovte da å gi godset på Rein til et kloster hvis han ble frisk. Sagaen gjengir hendelsen slik:
Hertug Skule gav garden Rein, farsarven sin til eit kloster, og let byggje ei gjæv steinkyrkje og grunnla eit nonnekloster der, og gav mykje gods til det.
Kildene nevner aldri spesifikt hvilken klosterorden som fikk Rein, men Augustinerordenen har blitt foreslått som sannsynlig ettersom klosteret skal ha vært under oppsyn av Erkebiskopen i Nidaros. Det er imidlertid nokså sikkert at det var et nonnekloster og at Skules halvsøster Sigrid var klosterets første abbedisse. Skules datter, dronning Margrete, skal etter kongens død i 1263 ha flyttet tilbake til Rein og bodd på klosteret til sin død.
Gårdsdrift og meieriskole
I 1531 ble «Fru Inger til Austrått» forstanderinne til klosteret og hadde det frem til sin død i 1555. Kloster var etter hvert i svært dårlig forfatning, og snart ble det tatt ut steiner fra klosterbygningene til å bygge tårnet på Vår Frue Kirke i Trondheim. I 1675 ble Rein solgt til de hollandske brødrene Marselius, og Henrik Horneman overtok gården i 1736. Ved overtagelsen skal godset ha bestått av hele 202 gårder fra Nordmøre til Namdalen. En senere Henrik Horneman (1738-1807), skal ha anlagt en dyrehage og fiskedammer i parken på Rein. Med Thomas E. Hornemans overtagelse i 1864 ble gardsdriften oppgradert til et mer omfattende storbruk og i hans tid ble det etablert en meieriskole på gården. I 1866 fikk han reist dagens hovedhus vinkelrett på den eldre bygningen fra 1600-tallet. Begge disse står fremdeles i dag. I 1888 ble ruinene gitt til Fortidsminneforeningen, og i dag driftes gården av tiende generasjon Horneman, nemlig Hans H. Horneman.
Arkeologiske undersøkelser
Otto Krefting tok i 1861 og 1871 turen til Rein på oppdrag for Fortidsminneforeningen. Foruten kirkeruinen fantes det kun igjen brønnen og kjelleren etter det opprinnelige klosteret. Krefting gjennomførte utgravninger på stedet, og hans grunnplan fra 1861 viser hvilke synlige murlevninger som fantes over bakken samt funn som ble gravd frem under overflaten. I tillegg til murlevningene ble det også påvist en rekke skjelettgraver i området, deriblant trekister, en hellekiste og en marmorkiste med spor av en innhugget menneskefigur. Foruten Kreftings undersøkelser på 1800-tallet, samt mindre undersøkelser på 1990-tallet er det gjort få inngrep i klosteranlegget.
Geofysiske undersøkelser
De geofysiske undersøkelsene som ble gjennomført av NIKUs arkeologer i mai i år hadde som mål å påvise rester etter klosteranlegget, slik som murrester og eventuelle tilhørende bygninger under bakken. Prosjektet ble gjennomført som en del av Riksantikvarens ruinprosjekt, og vi fikk også assistanse av stipendiat Arne Stamnes fra NTNU, som gjennomførte magnetometerundersøkelser ved anlegget. Datasettene fra undersøkelsene er fremdeles under bearbeiding. De vil deretter gå gjennom en tidkrevende prosess med analyse og tolkning, før rapporten er klar. I mellomtiden kan de som er interessert i å lese mer om dette spennende kulturminnet og/eller teknologien ta en titt på det vi har publisert tidligere:
Kilder:
Berg, A. 1970: Klosterruinen på Rein i Rissa. I: FNFB Årbok 1969, s. 100-107