På tampen av årets gravesesong ble det gravd en grøft for legging av fjernvarme i Bispegaten i Trondheim. Bispegata går vestover fra Kjøpmannsgata som ligger anlagt langs Nidelven og løper langs Nidarosdomens kirkegård mot Kalvskinnet og Elvegata.
Beliggenheten av Bispegata gjør at man kan anta at det er en god del spennende arkeologiske spor i området. Det er tidligere gjort flere middelalderske funn i området og i 1942 ble det funnet to parallelle murer som krysset Bispegaten. Det er også kjent at det ligger ruiner av Dominikanerklosteret med klosterkirke og kirkegård under Bispegata 4.
Dessverre er området svært ødelagt av moderne inngrep. Bispegaten ble på 60-70-tallet sjaktet ned til «fast» grunn. Dette vil mest sannsynlig tilsi at alle kulturlag ble gravd vekk ned til leiren. Leiren i området stammer fra ett leirras som gikk rundt år 0 som potensielt kan dekke over forhistoriske bosettningsspor. Gravingen overvåkes ettersom det ikke finnes noen dokumentasjon av utsjaktingen enn beskrivelser fra de som utførte den om at det ble sjaktet ned til fast grunn.
Man skulle slik tro at alt av interesse for arkeologene var borte, men på samme måte som at undergrunnen under en pløyd åker kan inneholde interessante spor kan ting være gravd ned i leiren. Ettersom opplysningene er heller sparsomme når det kommer til detaljer om utsjaktingen kan det også være at det ligger igjen rester av kulturlag, enten i gateløpet eller under fortauene.
Når gravearbeidet startet ble det raskt klart at det i gateløpet langs sørsiden av gaten mellom rådhuset og vestsiden av Bispegata 4 var sjaktet ut ned til gravedybden. Enkelte flekker av mørkere masse var synlig i bunnen av grøften og kan tyde på at det kan være bevarte kulturlag under den påfylte massen. Ved krysset mellom Munkegata og Bispegata stiger leira slik at man etter hvert avdekte toppen av denne. Gravd ned i leiren i bispegaten ble det funnet en grøft og to stolpehull. Mangelen på moderne funn, samt det at de inneholdt hoggespon av kleberstein og biter av middelaldersk keramikk gjør at de antas å stamme fra middelalderen. Nærmere bestemt kan det se ut til at de stammer fra 13-1400-tallet ut i fra keramikken, samt at det er spon av kleber i massen. De tidligste fasene av domen er bygd i grønnstein mens man etterhvert gikk over til kleber.
Hvordan det står til med de middelalderske murene som ble påtruffet i 1942 vites ikke, men det er mulig grøften vil treffe på disse når grøften skal krysse Bispegaten. Mest sannsynlig har de blitt sjaktet ut sammen med resten av kulturlagene i gaten, men det kan være rester igjen som kan dokumenteres og kanskje avsløre hva murene stammer fra