I sommer kunne man lese at NIKU har avdekket rester av Nikolaikirkens kirkegård, som man trodde hadde gått tapt med byggingen av Smålensbanen i 1877-79. Utgravningen av kirkegården har pågått i flere måneder, og det er avdekket mer enn 100 graver. I tillegg er det påvist spor etter tidlig bebyggelse under kirkegården.

 Kirkegården ble trolig anlagt i løpet av 1100-tallet og fortsatte i bruk til ut på 1400-tallet. De nederste nivåene med graver er ennå ikke nådd, men disse eldste gravene er tilsynelatende tomme. Gravene er altså så gamle at skjelettene er fullstendig omdannet til jord. Skjelettene bevart i gravene lenger opp har vært svært fragmenterte, noe som tyder på intensiv bruk av kirkegården. Ansamlinger av knokler tilhørende ett eller flere individer ble i flere tilfeller funnet innad i andre graver eller i små nedgravninger ellers på kirkegården. Disse viser at når de i middelalderen påtraff knokler under graving av nye graver, ble knoklene samlet sammen og gjenbegravd. Omkring 50 slike såkalte «beinkuler» er gravd ut. I enkelte graver ligger det steiner, kanskje plassert over den avdøde for å forhindre at senere gravleggelser skulle ødelegge graven. De som gravde nye graver ville skjønne at det lå noen gravlagt på stedet dersom spaden traff steiner.

Ingen av de gravlagte ligger i kister, men flere hadde spor etter å ha vært svøpt i likkleder, enten ved at skjelettet lå i en sammenklemt posisjon – et resultat av at den avdøde ble svøpt stramt inn i kledet, eller mer indirekte, i form av funn av nåler som har vært brukt til å feste kledet rundt den avdøde. Enkelte jernnagler er funnet i kirkegårdslagene, men ingen som sikkert kan knyttes til gravkister.

Nesten halvparten av gravene på Nikolaikirkens kirkegård tilhører barn. Vi vet at barnedødeligheten i middelalderen var høy, men det er ikke vanlig å finne så mange barnegraver på et så lite område. En forklaring på det høye antallet barnegraver kan være at den delen av kirkegården som vi har gravd ut var en spesiell del av gravplassen tiltenkt avdøde barn. Knoklene i barnegraver er ofte mye dårligere bevart på grunn av deres porøshet, så det er sjelden at vi finner hele skjeletter fra barn. Blant unntakene var et spedbarn i sideleie og en dobbeltgrav, trolig et tvillingpar som døde like etter fødselen.

På et tidspunkt ble kirkegården utvidet mot sør. Den opprinnelige sørlige grensen av kirkegården var markert av en grøft, men denne ble gjenfylt i forbindelse med utvidelsen av kirkegården. Det er mulig at kirkegårdens utvidelse skjedde på midten av 1300-tallet i forbindelse med utbruddet av Svartedauden og de høye dødstallene denne epidemien førte med seg. Vi håper at det lar seg gjøre å undersøke denne muligheten nærmere ved hjelp av naturvitenskapelige analyser.

En rekke analyser av skjelettmaterialet er planlagt. Én av de viktigste tingene vi skal få klarhet i gjennom analysene av skjelettmaterialet og de andre strukturene i området er kirkegårdens – og dermed også Nikolaikirkens – alder samt tidspunktet for gravplassens utvidelse mot sør. Men først skal knoklene gjennomgås av en osteolog, altså en ekspert på skjeletter. Denne gjennomgangen skal gi oss overblikk over de gravlagtes kjønn og alder, samt se etter spor etter sykdommer som kan ha satt spor på knoklene eller skader som kan ha blitt påført den avdøde, for eksempel i kamp.

De spennende funnene fra dette området i middelalderbyen begrenser seg ikke til kirkegården og de over hundre gravene. Våre utgravninger har nemlig avdekket spor av flere bygninger, både innad på kirkegården og under – altså fra tiden før etableringen av kirkegården. Én av bygningene bestod av to grunne steinfylte grøfter og en steinsatt kanal som ledet ut fra den ene siden. I forbindelse med at bygningen ble revet, ble restene av den spredd utover for å skape en jevn overflate hvor de døde ble gravlagt.

Denne gjenstanden er blant funnene som er gjort i brønnen. Den er trolig lagd av hvalrosstann eller elfenben som er farget og dekorert med innskjæringer. I den ene enden er det et metallstykke som har festet gjenstanden til noe annet.

I området hvor kirkegården var blitt utvidet mot sør, er det funnet et mulig grophus, altså en enkel huskonstruksjon gravd ned i bakken med et tak båret av stolper. Midt i dette huset stod det en ovn som muligens kan knyttes til brenning av kalkstein. Kanskje vi her ser spor etter anleggsområdet for byggingen av Nikolaikirken? I jordlagene inne i grophuset er det funnet keramikkfragmenter fra 1100-tallet samt klebersteinsfragmenter. Under ovnen har vi avdekket en brønn som stikker dypt ned i bakken. Veggene i brønnen er bygd av laftet treverk og i lagene som brønnen er gjenfylt med har vi funnet en mengde gjenstander.

Området med kirkegård og tidlig bosetning gir oss verdifull informasjon om en del av middelalderens Oslo som vi vet svært lite om. Utgravningene skal pågå gjennom deler av vinteren, og det graves frem et stort materiale som skal behandles i løpet av Follobaneutgravningens etterarbeidsfase. Følg med på den spennende utviklingen!

Mick Derrick og Egil Lindhart Bauer