Knivslire funnet under utgravningen i Dronning Eufemias gate. Foto: Mathieu Ott

Under de siste ukers utgravningsarbeid i Dronning Eufemias gate har det dukket opp flere spennende funn, deriblant deler av kniver og minst én knivslire. Utgravningsområdet ligger i havneområdet til middelalderbyen, og gjenstandene arkeologene finner har siden da ligget i et fuktig miljø. Det gir gode bevaringsforhold for organisk materiale som bein, tre og lær, mens metallgjenstander kun unntaksvis bevares under slike forhold. Det betyr at knivslirer av lær og håndtak av tre eller bein har vært godt bevart i den fuktige leira, mens metall helt eller delvis har rustet bort.

I middelalderen var kniven et universalredskap som ble anvendt til mange ulike gjøremål, både som verktøy og som spiseredskap. Ved måltidene forsynte man seg vanligvis med hendene fra et felles matfat, og benyttet sin egen kniv til å skjære opp maten. Kniven var en del av det personlige utstyret man til enhver tid bar med seg, oppbevart i en slire festet til klesdrakten med et belte eller liknende.

Knivsliren som er funnet i Dronning Eufemias gate er nokså enkelt utformet uten dekor. Læret har vært skåret i ett stykke, og sydd sammen med gjennomgående sømhull langs den ene sidelinjen. Knivsliren har en symmetrisk form med rette sidelinjer som smalner mot en flat bunn, og er 18 cm lang og 3,5 cm bred på det bredeste. Sliren har splitter for bærestropp øverst mot en noe buet åpning.

Kniv funnet i Dronning Eufemias gate. Omrisset av knivbladet var godt synlig i felt, selv om det ikke lot seg bevare etter opptaking. Foto: Mathieu Ott

Under utgravningsarbeidet har det dukket opp stor kniv, som har vært hele 45 cm lang og 5 cm bred. Knivbladet av jern var kun fragmentarisk bevart, men in situ kunne man uten problemer se omrisset av knivbladet. Det var dermed mulig å bestemme knivens fulle størrelse, selv om knivbladet ikke lot seg bevare i sin helhet etter opptaking. Skaftet av bein er 12 cm langt og 3,5 cm bredt på det bredeste, og satt sammen av to deler. Knivbladet har opprinnelig hatt en flat og rektangulær tange som har vært festet til skaftet med små nagler. Denne typen kniver der skaft og tange er festet med gjennomgående nagler er vanlig fra 1400-tallet.

Det er funnet to ulikt dekorerte trehåndtak med rester etter jern i tangehullet. Foto: Mathieu Ott

I tillegg til kniven har arkeologene funnet to dekorerte håndtak av tre. Det ene håndtaket er 11 cm langt og har en diameter på 2,5 cm. Håndtaket er rundt og glatt, og enkelt dekorert med sirkler som følger jevnt etter hverandre langs hele skaftet. Det andre håndtaket har snirkeldekor langs hele skaftet, men er likevel nokså grovt tilspikket. Håndtaket måler 3 cm i diameter og er 7 cm langt, men det ser ut til å være brukket i den ene enden. Begge håndtakene har rester etter jern fra en tange som har sittet i et hull i skaftet, men metallet til redskapene er ellers ikke bevart. Det er derfor ikke mulig å sikkert identifisere hva slags redskap håndtakene har tilhørt, men de kan ha tilhørt kniver.