Skrevet av Ingeborg Hornkjøl

Et par av adventstidens messedager er fremdeles populære i den moderne verden, og Nilsmesse – bedre kjent som St. Nikolaus-messe – er en av dem. På denne dagen minnes man St. Nikolaus, som etter sigende var biskop i Myra i Lille-Asia på 300-tallet e. Kr. Han skal ha vært svært opptatt av å gi til de fattige, og flere legender omhandler dette: i den mest kjente skal han ha kastet poser med gullpenger inn vinduet og ned pipa hos en familie der faren ikke hadde råd til å gifte bort sine tre døtre. På den måten fikk biskopen reddet døtrene fra prostitusjon.

Allerede i middelalderen hadde det rukket å knytte seg en mengde tradisjoner rundt Nilsmesse og St. Nikolaus. I tillegg til å være vernehelgen for sjømenn og en rekke andre yrkesgrupper, ble fortellingene om hans gavmildhet – og særlig den om de fattige døtrene – utgangspunkt for tradisjonen om å gi gaver til barna 6. desember. Helgenen ble på denne måten sammenblandet med eldre gavegivings-tradisjoner rundt midtvinter (les for eksempel om Saturnalia-festivalen i Romerriket). Fra 1200-tallet kledde man seg ut som Nikolaus for å gi ut gaver, først på skolene og fra 1400-tallet av i private hjem.

Under reformasjonen ble helgendyrkelsen avskaffet, og minnedagen om St Nikolaus fjernet. Isteden skulle kun Jesu fødsel minnes på julaften. Men gaveutdelingen til St Nikolaus vedvarte, og skikken ble derfor inkorporert i julefeiringen. I nordisk sammenheng ble han i tillegg forbundet med nissefigurer fra folketroen – og på den måten ble noen av de viktigste tradisjonene om vår kjente og kjære julenisse født.

At St Nikolaus var viktig også i Oslo i middelalderen, bevitnes av utgravningene som har vært gjort under Follobaneprosjektet. Her har kommet fram en ny gjenstandskategori, nemlig blymerker med St Nikolaus’ attributter: bispestav og tre kuler. Hva disse kan ha vært brukt til, kan du lese mer om her.