Skrevet av Ingeborg Hornkjøl

Annamesse ble originalt feiret 26. juli, men erkebiskop Aslak Bolt flyttet feiringen til 9. desember i 1436. Det var kanskje fordi det var så mange høytidsdager i slutten av juli. Det passer imidlertid ganske godt å markere Anna, Marias mor, dagen etter man har mintes Marias skyldfrie tilblivelse i verden.

Ifølge apokryfe (ikke-kanoniske) evangelier, het Marias foreldre Anna og Joakim. Ellers er ikke mye kjent om dem. Men da Maria-tilbedelsen ble så populær i middelalderen, økte interessen for familien hennes. Dermed ble hennes mor tilegnet helgentilbedelse og en egen messedag. Hun ble også populær i kirkekunsten: utbredte motiver var Anna som lærer Maria å lese, og det såkalte «Anna selvtredje» – representasjoner av Anna, Maria og Jesusbarnet. Flere norske middelalderskulpturer bærer dette motivet.

Foto: KHM. Gjenstand C62912, Berg, Anna selvtredje. CC BY-SA, https://www.unimus.no/portal/#/photos/007f5b0a-ecb2-40d1-80a4-b6d450a5d93c

At Anna var viktig i norsk kristendom i middelalder bevitnes av flere altere dedikert til henne. Disse fantes i Nidarosdomen, Hallvardskirken i Oslo, Kristkirken i Bergen og Domkirken i Hamar. I tillegg var minst tre hele kirker dedikert til henne. Annamesse var også viktig i norsk folketro og tradisjon mange steder i landet: dagen markerte begynnelsen på julebryggingen noen steder, og klesvask til jul andre.

Lenker:

https://snl.no/Bernhard_fra_Clairvaux

https://nn.wikipedia.org/wiki/Katolske_kloster_i_Noreg

https://snl.no/Anna_-_merkedag

https://snl.no/apokryfer