Skrevet av Linda Åsheim, arkeolog.

Ved NIKUs utgravning ved Middelalderparken (2021 – 2022) ble det funnet en liten hestefigur av kobberlegering.

Figuren ble funnet i et omrotet lag som trolig var gravd opp for å legge ned en strømkabel. Den er kun 6,5 cm lang og veier 111,4 gram. Hesten er usadlet, og er uten markert man eller hale. En liten del av hestens bakpart har falt av, og den kan derfor godt opprinnelig ha hatt hale.

Slike hester er også tidligere funnet i Gamlebyen i Oslo, senest ved utgravningen sør for Bispegata i forbindelse med Follobaneprosjektet. Denne hesten er sadlet og skiller seg derfor noe ut fra det nyeste funnet.

Hadde Arngrim vokst fra lekene sine?

Disse figurene har tradisjonelt blitt kalt messinghester. Navnet stammer fra en passasje i Viga- Glums saga hvor det nevnes en hest av denne typen som blir brukt som leke:

Ok bað Steinólfr Arngrim liá ser messingarhest. Arngrim svaraði: ek mun gefa Þer, Þvi at Þat er nú hellðr ðitt leika enn mit.

(…) og Steinolv bad Arngrim om å få låne messinghesten hans. Arngrim svarte: «Jeg skal gi deg den, for en slik leke passer bedre for deg enn for meg nå (…)

Messinghestene ble tidlig gitt oppmerksomhet i fagkretsen: Christopher Andreas Holmboe inkluderer slike hester i sin bok Norske Vægtlodder fra fjortende Aarhundrede fra 1863, og A.W Brøgger omtaler de i boken Ertog og øre fra 1921. Det samme gjør Sigurd Grieg i boken Middelalderske byfund fra Oslo og Bergen fra 1933. Messinghestene har en stor vektvariasjon, men både Holmboe og Brøgger har allikevel plassert hestene som var funnet på det tidspunktet de utga sine bøker i grupper som tilsvarer 1 mark, en halv mark, og en kvart mark.

Kobles til Håkon 5.

Hestene er tolket som vektlodd og/eller leker, og er ofte koblet til Håkon 5. Magnussons justering av vektsystemet. Håkon 5. involverte seg i mange aspekter ved samfunnet, og revisjonen av vektsystemet er kjent fra skriftlige kilder som en rettarbot fra Ringerike og Hadeland fra 1297- 98 viser.

Flere av hestene har innstemplet en H, som dermed er tolket til å være Håkon Magnusson, men Frans-Arne Stylegar har i et blogginnlegg fra 2006 poengtert at flere av hestene med innstemplet bokstav har en O og ikke en H, og knytter de derfor ikke bare til Håkon Magnussons regjeringstid, men at justeringen av vektsystemet var en prosess som pågikk over lengre tid.

Til dags dato virker det som at vektlodd formet som hester eller andre dyr er et østnorsk fenomen knyttet til handel i Oslo. Langt de fleste er funnet på Østlandet, kun et lite fåtall er funnet på Vestlandet eller Trøndelag. Årsaken til dette kan det kun spekuleres i, men en mulig årsak kan være Hanseatenes sterke tilstedeværelse i Bergen.

 

Kilder:

Brøgger, A. W. 1921: Ertog og øre.

Grieg, Sigurd. 1933: Middelalderske byfund fra Oslo og Bergen.

Holmboe, Christopher Andreas. 1863: Norske Vægtlodder fra fjortende Aarhundrede.

Norrøn saga, bind III. Viga- Glums saga. Oversatt av Sigrid Undset.

Stylegar, Frans- Arne. 2006: Arkeologi i nord. Håkon den femtes messinghester. https://arkeologi.blogspot.com/2006/05/hkon-den-femtes-messinghester.html