Skrevet av Silje Rullestad, arkeolog

Nylig gjennomførte NIKUs arkeologer en utgravning i Valkendorfs gate 30 i Trondheim. Denne eiendommen ligger innenfor området definert som Elgeseter kloster og regnes som et automatisk fredet kulturminne. Det som tidligere er funnet av klosteret er blitt lokalisert på og rundt området til eiendommene Klostergata 47 og 60, som ikke ligger langt unna utgravningsområdet.

Ville vi finne spor etter aktiviteter tilknyttet klostervirksomheten i form av hager, åkrer eller bygninger?

Figur 1. Kartet viser de to eiendommene Klostergata 47 og 60, hvor rester av Elgeseter kloster tidligere er påvist. Vårt utgravningsområde er markert med rødt.
Figur 1. Kartet viser de to eiendommene Klostergata 47 og 60, hvor rester av Elgeseter kloster tidligere er påvist. Vårt utgravningsområde er markert med rødt.

Hva vet vi om Elgeseter kloster?

Elgeseter kloster var et augustinerkloster antatt grunnlagt av erkebiskop Øystein Erlendsson rundt 1180. Klosteret nevnes allerede i 1197 i Sverres saga. På slutten av 1100-tallet ble Harald Hardrådes levninger flyttet fra Mariakirken til klosterkirken på Elgeseter, og skal fortsatt ligge begravd et sted under Klostergata 47.

Elgeseter kloster var et militært støttepunkt under krigen mellom baglere og birkebeinere på linje med Nidarholm kloster på Munkholmen. Under borgerkrigen i 1240 satte birkebeinerne fyr på klosteret da hertug Skule flyktet dit, men det ble raskt bygd opp igjen av kong Håkon og videre restaurert omkring 1465.

Ved reformasjonen ble klosterets prior sittende til 1546, da klosteret ble inndratt av kronen som bolig for den første evangeliske biskop i Trondheim, og i 1559 gjort til avlsgård for lensherren. Klosterbygningen ble ødelagt av svenske tropper i 1564. Etter 1606 ble stein fra ruinene brukt til utbedring av Vår Frue kirke, og i dag finnes ingen synlige spor etter klosteret.

Figur 2. Rekonstruksjon av Elgeseter kloster ved Steinar Berg (Christophersen 1997).
Figur 2. Rekonstruksjon av Elgeseter kloster ved Steinar Berg (Christophersen 1997).

Vi har få opplysninger om klosteranleggets utbredelse og utvikling gjennom middelalderen, men det har opp gjennom tiden blitt påvist rester av klosterruinen.

I 1773 lagde Gerhard Schøning en beskrivelse og tegning av klosterkirken og andre synlige spor, men allerede 50 år senere var alle spor etter murer over bakken borte. Det er funnet murrester og graver i sammenheng med forskjellig slags gravevirksomhet i området, men det finnes få eksempler på systematiske arkeologiske undersøkelser av klosterruinen.

Under 1800-tallet foretok Foreningen til norske Fortidsmindemerkers Bevaring flere mindre undersøkelser ved Elgeseter kloster. Ved den siste i 1892 ble påtrufne murer og fundamenter tegnet og geografisk plassert. Flere registreringer av murverk og graver har blitt gjort på 1900-tallet.

Murer som høyst sannsynlig tilsvarer en del av det nordøstre murhjørnet til kirken ble funnet da man grov byggegrøften for eiendommen Klostergata 60 i 1928.

Det har også vært utført sporadiske arkeologiske undersøkelser fra 90-tallet og frem til i dag, men dette har stor sett vært overvåking av grøfter og mindre tiltak. Disse undersøkelsene har påvist blant annet dreneringsrenner fra middelalder, murfundament tolket som tilhørende klosteranlegget, menneskebein og steinbrolegning.

En større forundersøkelse i forbindelse med planlagte tiltak i Klostergata ble gjennomført i 2016, der det ble registrert konstruksjonsrester til kirken og et mulig fundament til en verkstedsbygning, samt kulturlag, graver og løsfunn knyttet til klosteret.

En rekke løsfunn har blitt funnet i området gjennom tiden, som f.eks. jernnøkler, tverrøks, glasert teglsteinsflis fra klosterkirken eller fra andre av klosterets bygninger, et skulpturfragment av et mannshode i kleberstein fra ca. 1250 eller senere, jernlampe, fiskesøkker og vevlodd for å nevne noe.

 

Hva fant vi ut?

Det skulle vise seg at hagen vi nå gravde i skjulte flere interessante spor fra middelalderen. Etter at de moderne topplagene var fjernet med gravemaskin, kom vi ned på områder med mørtel og flere konsentrasjoner av stein.

Tre områder utmerket seg med spesielt mye stein, og etter litt opprensing kunne vi se at de tre steinkonsentrasjonene dannet en 90 graders vinkel. I tillegg fantes en del stein i mellom disse konsentrasjonene og markerte det som ser ut til å være restene av et steinfundament tilhørende en bygning.

Bygningen, som mest sannsynlig fortsetter inn på naboeiendommen, har målt ca. 5,6 x 4,8 m. Det ble funnet rester av treverk som lå i samme retning som steinfundamentet. Dette er trolig oppråtnede stokker tilhørende det som antagelig har vært en trebygning.

Bygningen har ligget i samme retning som klosteret, og det er svært sannsynlig at den har vært tilknyttet klosteranlegget. Det ble imidlertid ikke gjort funn som kan fortelle oss hva slags funksjon bygningen hadde.

Figur 3. Oversiktsfoto av steinfundamentet til bygningen sett mot N. Foto: Silje Sandø Rullestad NIKU.
Figur 3. Oversiktsfoto av steinfundamentet til bygningen sett mot N. Foto: Silje Sandø Rullestad NIKU.

Flere av steinene i de tre steinkonsentrasjonene var bearbeidede klebersteiner med huggespor. En av steinene ser ut til å ha vært en dør- eller vindusstein, og er mest sannsynlig gjenbrukt stein fra klosterbygningen.

På utsiden av bygningen mot øst lå et område med en del mindre stein, både kleberstein og andre typer stein. Dette har trolig vært et steinbrolagt område, gårdsplass eller lignende. Undergrunnen består av leire, så det har nok vært nødvendig med et form for dekke. I dette steinlaget ble det blant annet funnet deler av et fint tildannet skulpturfragment i kleber, som muligens har forestilt en ranke. Det ble også funnet biter av glasert gulvtegl.

Figur 4. Fint tilformet dekorstein av kleber. Foto: Ingrid Halvorsen NIKU.
Figur 4. Fint tilformet dekorstein av kleber. Foto: Ingrid Halvorsen NIKU.

På sørøstsiden av bygningen fant vi en grøft som inneholdt deler av en beinkam fra 12-1300-tallet, samt flere keramikkskår av engelsk og tysk type som kan dateres til 11-1300-tallet. Det er foreløpig usikkert hva denne grøften representerer, kanskje kan det være en dreneringsgrøft i forbindelse med bygningen.

Figur 5. Funn fra grøften; et bryne, et kleberkarfragment og flere keramikkskår fra 12-1300-tallet. Foto: Ingrid Halvorsen NIKU.
Figur 5. Funn fra grøften; et bryne, et kleberkarfragment og flere keramikkskår fra 12-1300-tallet. Foto: Ingrid Halvorsen NIKU.

 

Figur 6. Del av kam fra 12-1300-tallet funnet i grøften. Foto: Silje Sandø Rullestad NIKU
Figur 6. Del av kam fra 12-1300-tallet funnet i grøften. Foto: Silje Sandø Rullestad NIKU

 

På sørsiden av bygningen lå et tynt lag med brunsvart sandjord. Laget inneholdt en god del dyrebein, både brente og ubrente, og er nok et avfallslag som har blitt dumpet på utsiden av sørveggen.

Et gledelig funn blant gamle matrester var en mynt – nærmere bestemt en Eirik Magnusson penning. Mynten stammer fra kong Eirik Magnussons regjeringstid mellom 1280 og 1299, og kalles «svartkrone» på grunn av et svært lavt sølvinnhold (ca. 10 %), noe som førte til at myntene ble svarte.

Det finnes bare to slike mynter i Trondheim fra før. Den ene ble funnet i Nidarosdomen i 1881, mens den andre ble funnet under utgravningen ved Trondheim folkebibliotek på 1970-tallet.

 

Figur 7. På mynten er det preget en krone på forsiden og et kors på baksiden. Omskriften navngir Kong Erik og omhandler Jesu Kristi hellige kors. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.
Figur 7. På mynten er det preget en krone på forsiden og et kors på baksiden. Omskriften navngir Kong Erik og omhandler Jesu Kristi hellige kors. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.

Funnene i seg selv kan kanskje ikke defineres som spektakulære, slike funn er ikke uvanlige i middelalderske kontekster. Likevel kan resultatene fra undersøkelsen kalles oppsiktsvekkende med tanke på hvor lite vi vet om Elgeseter kloster og anleggets organisering.

Funnene tilknyttet steinfundamentet og området rundt tyder på at bygningen kan være fra 1200-tallet, og kan dermed settes i sammenheng med klostervirksomheten.

Dette er den første påviste bygningen utenfor selve klosterruinen, og vår undersøkelse av en 60 m2 stor hageflekk i Valkendorfs gate har bidratt til ny og viktig kunnskap om klosteranlegget på Elgeseter.

Les om myntfunnet i adressa (betalingsmur)