Skrevet av Kristine Ødeby

En sjelden og veldig spennende gjenstand har nylig blitt funnet på Follobaneprosjektet. Gjenstanden er en liten, sammenbrettet plate av bly og kan tolkes som en amulett.

Noen dager er bedre enn andre. Uventet stikker en gjenstand opp av jorden som skiller seg ut. Som korte solgløtt på en skyggefull dag graves det opp bare en håndfull slike spesielle gjenstander i løpet av et langt utgravningsprosjekt. På samme måte som at noen dager er bedre enn andre, er noen dager også dårligere, og disse dagene kan ikke planlegges. Var det kanskje derfor en stakkars sjel i middelalderens Oslo hadde fått laget en lykkebringende amulett med hemmelige formler som han eller hun kunne bære med seg som beskyttelse? Eller kanskje var gjenstanden ment å følge med i graven? På blyplaten er en tekst risset inn med runer over tre linjer. Men selv om gjenstanden er liten, har den et stort budskap. Innholdet i teksten inkluderer nemlig det helligste av alle gudsnavn.

 

 

 

Blyplate som amulett

Blyplaten fra Follobaneprosjektet er laget av en uthamret remse av bly som er brettet sammen. Den veier 15 g, og måler i sammenbrettet tilstand 2,7 x 2,3 cm og er kun 0,6 cm tykk. I utbrettet tilstand kan platen ha vært ca. 12 cm lang, for den ser ut til å ha blitt brettet tre ganger.

 

Slike blyplater kalles ofte for amuletter. En amulett er en gjenstand som har en beskyttende eller helbredende funksjon, og denne evnen har sitt opphav i de innrissede tekstene på gjenstanden. Tekstene kan være skrevet med både runer og bokstaver. En god del av disse tekstene gir ikke mening for oss i dag, men der de kan tolkes, finner vi blant annet ulike typer velsignelser eller ønsker om helbredelse, hellige navn og religiøse referanser.

Vanligvis er slike amuletter laget av bly, men det finnes også eksempler i bronse og kobber, og vi har også trepinner som ser ut til å ha hatt en tilsvarende funksjon. I Østermarie på Bornholm har det til og med blitt funnet en runeamulett som var laget av en gjenbrukt arabisk sølvmynt! Amulettene som er funnet i Norge, Sverige og Danmark har ulike former og fasonger: både firkantede og ovale plater, firesidede pinner og rundere biter av bly. Enkelte er gjennomhullet, noe som kan tyde på at de har blitt oppbevart tett på kroppen, kanskje som smykker. Noen runeamuletter fra vikingtid har også påsmidde løkker, og fra det norske middelaldermaterialet kjennes i tillegg flere korsformede runeamuletter. Sommeren 2017 ble det funnet en blyremse med runeinnskrift da NIKU gravde ut Klemenskirkeruinen ved Søndre gate i Trondheim.

På samme måte som vår amulett, er det ganske vanlig at blyamuletter fra middelalderen er brettet sammen. En uthamret blyplate er svært myk, men den har en stor overflate å risse inn runer på. Når platen brettes sammen blir gjenstanden mindre, men mer solid. På to lignende blyamuletter, én fra Sjælland og én fra Jylland, er det bitemerker i blyet etter at eieren av amuletten presset den godt sammen med kraften fra kjeven. Dette var selvfølgelig før man ble fullt klar over hvor giftig metallet var.

Gresk, norrønt, latin eller svada?

Men hva står det egentlig på runeamuletten? Siden uten brett er den enkleste å lese. Denne siden har tre linjer med runer, som kan leses:

akramato

aoriliainna

kunimi

Det er tydelig at blyplaten inneholder en lengre tekst, men siden gjenstanden er brettet, er resten av innskriften foreløpig utilgjengelig. Men selv om vi her bare har et innblikk i teksten, kan enkelte tolkninger gjøres. Første linje, akramato, er trolig den midtre delen av ordet tetrakramaton, et gresk ord som på norsk kan oversettes med Tetragrammaton eller Tetragrammet. Tetragrammaton betyr «de fire bokstaver», og er en omskriving av Guds navn i Den hebraiske bibelen, JHVH. Denne betegnelsen brukes for det meste i jødedommen, men også kristne tok den i bruk. JHVH gjengis gjerne på norsk som navnet Jahve eller Jehova. Ifølge tradisjonen er de fire bokstavene så hellige at de bare kan uttales av øverstepresten i tempelet på forsoningsdagen (yom kippur).

Ordet «tetragrammaton» høres kanskje sjeldent ut, men det er belagt i minst sju andre runeinnskrifter fra Norden, og to av disse er på blyamuletter fra Danmark. De andre innskriftene som inneholder tetragrammet er på en pinne, et blykors og en blyplate fra Norge, og det finnes til og med på et trekors og en amulett fra Grønland! Innholdet i alle disse innskriftene er hellige navn og bønner, og ligner hverandre. Den ene amuletten fra Danmark proklamerer: Johannes Marcus Lucas Dionysius tetragrammaton.

De to andre linjene på vår blyamulett, der det står aoriliainna og kunimi, er vanskeligere å tolke. Det er ikke uvanlig å finne tekster på både norrønt og latin på slike amuletter, og til tider kan innholdet være så vanskelig å forstå at man ikke kan kalle det annet enn svada. Tidligere har det blitt gjort forsøk med å åpne tilsvarende blyamuletter for å kunne lese hele teksten. Dersom det viser seg å være forsvarlig å åpne denne amuletten uten å knekke metallet, vil vi kanskje en dag få et innblikk i tekstens fulle innhold.

Kilder og videre lesning
 

Olesen, Rikke Steenholt 2010: Runic Amulets from Medieval Denmark. I: Futhark. International Journal of Runic Studies.  Vol. 1.

https://snl.no/Jahve

https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/2P1Bx/Turte-ikke-oversette-grove-runer

View this post on Instagram

Lead strip with runic inscriptions found at the excavation of the church of St. Clement at Søndre gate in Trondheim. The strip is about 8-9 mm wide and measures approx. 29 x 15 mm folded. Since the strip is folded it`s difficult to read the text. Professor Jan Ragnar Hagland from NTNU has studied it and found that two of the words may be the Biblical names of Michael and Isaiah. This type of runic script dates from the 12th or the 13th century. In similar discoveries, the runes have proved to be a prayer in Latin. These have also been difficult to read, which may indicate that they were not intended to be read by others. : Blyremse med innrissede runer funnet ved utgravningen av Klemenskirken ved Søndre gate i Trondheim. Remsen er ca. 8-9 mm bred og måler ca. 29 x 15 mm sammenrullet. Det er vanskelig at lese hva som står skrevet, men professor Jan Ragnar Hagland fra NTNU har studert den og kommet frem til at to av ordene kan være de bibelske navnene Mikael og Esaias. Innskriften har runeformer som kan dateres til 1100-1200 tallet. Ved lignende funn har runeskriften vist seg å være en bønn på latin, som for eksempel den opprullede blyremsen i Alvastra kirkeruin eller den brettede platen med runer ved småbyen Västannor i Leksand. Disse var også opprinnelig vanskelige å lese, noe som kan tyde på at de ikke var ment for å leses av andre. : Foto: Thomas Wrigglesworth, NIKU #nikunorway #nikuarchaeologi #nikutrondheim #nikunorge #leadstrip #blyremse #runer #runes #medieval #middleages #klemenskirken #middelalder #medievaltimes #archaeology #arkeologi #søndregate #st.clement #bergen #medievaltrondheim #oldtrondheim #visittrondheim #trondheim #nidaros #middelaldernorge

A post shared by NIKU (@niku_archaeology) on Jul 13, 2017 at 6:54am PDT

 

Det er Karen Langsholt Holmqvist, doktorgradsstipendiat i NIKU, som har lest og tolket runeinnskriften.