Skrevet av Ann-Ingeborg Floa Grindhaug

Denne vinteren har arkeologer fra NIKU jobbet med utgravning på sørsiden av kongsgårdens yttermurer i Middelalderparken. Her har vi fjernet restene etter den gamle gangbroen som gikk over togskinnene, mellom Mariakirken og Kongsgården til Saxegården og Clemenskirken. I dag ligger togskinnene i kulverten til Follobanen, og en ny gangsti skal etableres i den kommende Middelalderparken.

I forbindelse med fjerning av de gamle brofundamentene ble det også gjennomført en arkeologisk utgravning hvor vi har fått en ny mulighet til å få undersøkt området utenfor kongsgården. Dette er et område som tidligere har vært relativt lite undersøkt og dokumentert, siden tidligere undersøkelser i området for det meste har omfattet selve kongsgården og området innenfor murene.

En av problemstillingene ved oppstart handlet om Østre strete. Denne viktige gaten er nevnt i skriftlige kilder og har antageligvis blitt påtruffet på tidligere utgravninger. Likevel har man aldri blitt helt sikker på hvor dette gateløpet har gått. Ved tidligere undersøkelser kan en se at Østre strete har vært påvist ved Saxegården, men hvor strekker den seg videre derifra? Går den forbi sørsiden av Kongsgården eller svinger den mot Vestre strete? Dette var noe av det vi ønsket å finne ut av.

 

En hage sør og øst for Kongsgården?

Gravingen startet på senhøsten og arkeologene begynte på et område der forventingene var lave. Her visste vi at det hadde gått jernbaneskinner tidligere, og det var nødvendig å undersøke om jernbaneutbyggingen hadde fjernet alt av middelalder. Ved fjerning av en hel del sand og grus kunne vi raskt konstatere at det ikke var bevarte kulturlag i de østlige områdene av feltet, men det kom frem nyttig informasjon om rekonstruksjonen av kongsgården i øst.

Da området i nordøst var ferdiggravd begynte arkeologene på de områdene med høyest potensiale for å finne rester fra middelalderen. Etter fjerning av torvlag, nyere-tids pukk og flere lag fra etter-reformatorisk tid begynte vi å finne middelalder-keramikk og andre gjenstander som kunne være fra middelalderen, som for eksempel fragmenter av kleberkar. De første lagene virket forstyrret av senere aktivitet, men etter hvert kom vi ned på et kompakte lag som virket relativt uforstyrret. Jorden var brungrå, virket organisk og hadde god drenering. Under graving av laget begynte arkeologene å tolke dette som et dyrkingslag, og da dukket det opp en mengde spørsmål. Hva ble dyrket her? Når ble det dyrket? Kan det har vært et hageanlegg? Dette er spørsmål som vi håper å få svar på etter hvert som ulike naturvitenskaplige prøver blir analysert. Foreløpig tolker vi dette laget som en mulig hage. Den mulige hagen ligger på sør mot sør-østsiden av Kongsgårdens yttermur, her ville det nok vært fine og lune forhold til dyrkning.

 

Prydfunn

I dyrkingslaget ble det funnet en del gjenstander, hvor jern var den største funnkategorien. Flere kilo med ulike jernklumper, spikre, nagler, hesteskosøm og kobberlegeringsklumper ble gravd frem. Blant alt det som foreløpig er utydelig og klumpete dukket det opp noen få finere funn. Den ene er en enkelt dekorert fingerring av kobberlegering på ca. 2cm i diameter. Det er foreløpig usikkert om denne har hatt edelsteiner festet i front eller om den kun har hatt enkel spiraldekor i front.

 

Den andre gjenstanden er et mulig bokbeslag. Beslaget er også av kobberlegering og har en blålig emalje på den ene siden. I emaljen kan vi skimte et dyr, kanskje et fabeldyr eller en løve? Løven kan nemlig knyttes til flere av de norske middelalderkongene – og er blant annet kjent som motiv på tegl tidligere funnet i dette området (og nylig i Bispevika).

Andre spennende lag ved kongsgården er brannlag og fragmenter av brente treplanker som har blitt funnet. Lagene og treverket har dukket opp under hagelaget og er dermed eldre enn den mulige hagen, men hvor gamle er de? Her skal det nå etter hvert sendes inn prøver til datering for å kunne finne ut når det har vært en brann i området. Kan disse lagene dateres til en av de kjente brannene fra middelalderen, som for eksempel kongsgårdsbrannen i 1223? Dette er noen av det vi prøver å finne ut av i etterarbeidsfasen.

 

En ukjent mur

Ettersom arkeologene gravde seg nedover i lagene ble det observert forstyrrelser i det sørvestlige hjørnet av feltet. Her dukket det opp en hel del stein som først bare så ut som en steinpakning. Nå tror vi heller at det er restene av en mur. Steinene i muren var av varierende størrelse og flere steder festet sammen med mørtel. De var sannsynligvis gjenbrukte fra andre strukturer. Siden muren ble oppdaget i hjørnet av utgravningsområdet, var det ikke mulig å grave ut hele. Det er derfor usikkert hva denne murens funksjon har vært og i hvilken retning den strekker seg i.

Vi ønsket å finne ut mer om muren og fikk en kollega fra avdeling for Digital Arkeologi til å gjennomføre en georadarundersøkelser mot sør og vest. Kanskje kunne vi få visst hvilken retning muren kan ha hatt. Dessverre kunne ikke georadarundersøkelsene gi noen tydelige resultater på grunn av moderne forstyrrelser, og dermed må vi vente med en avklaring til neste del av området skal graves. Da kan svarene på denne mystiske muren komme!

 

Hva så med Østre strete?

Etter hvert som arkeologene har gravd seg igjennom flere ulike middelalderlag har de kunne konstatere at Østre strete ikke har gått innenfor dagens utgravningsområde. Det var hverken tegn til noen som helst form for større veikonstruksjon eller mindre tråkk utenfor den ytre muren til kongsgården.

 

Tidlige spor

Arkeologene fant kanskje ikke Østre strete, men vi fant noe som var like spennende, nemlig bosetningsspor i undergrunnen – og disse kan være relativt gamle. Vi har funnet flere stolpehull i området, der flere kan knyttes sammen til å danne avtegninger av et stolpebåret hus. Dette mulige huset består av en rekke med stolper med en nordvest-sørøstlig retning, plassert helt vest på utgravningsfeltet. Noe lengre øst på feltet har vi en stolperekke med større stolpehull. Denne stolperekken kan ha tilhørt en bygning, men den kan også være restene av en form for palisade som har stått rundt Kongsgården før ringmuren ble bygget.

Det ble tatt en rekke prøver fra stolpehullene. Disse blir nå sendt inn til datering og analyse og resultatene blir spennende. I tillegg til stolpehull tilknyttet en mulig palisade og et mulig hus har vi flere stolpehull med foreløpig ukjent funksjon. Disse kan være spor etter en annen bygning eller mindre strukturer, eller de kan ha hatt stolper som har fungert som støtter eller lignende.

 

Veien videre

Nå er arkeologene foreløpig ferdig ute i felt, og dette området langs kongsgårdsmurens sørlige side er ferdig utgravd. Prøver pakkes og sendes inn til analyse, og vi kan etter hvert begynne å tolke bruken av områdene vi har undersøkt.

Det blir en spennende tid når prøvene kommer tilbake og vi kan få konkrete dateringer på når en eventuelt hage har blitt tatt i bruk, hva som har blitt dyrket der, når brannlagene stammer fra, samt dateringer fra stolpene som var gravd ned i undergrunnen. Har vi spor fra den første kongelige konstruksjonen i Oslo?