Det viste seg at rennen var enda mer spennende enn NIKUs arkeologer hadde trodd. Det var nemlig ikke bare en, men to renner. Fra øst kom det to renner som løp sammen i én, og som så fortsatte ut av utgravningsfeltet mot vest. Den sydligste av disse svingte ut fra den murte steinkjelleren som kan dateres til 1500-tallet. Den nordligste kom fra et sted øst for utgravningsfeltet. Koblingen til steinkjelleren gjør at rennesystemet ikke kan være så tidlig som 1200-tallet, men 300 år senere, fra 300-tallet. Det var ikke mulig å se noen nedgravningsgrense i jordlagene for vannrennen som gikk rett frem. Rennen var dekket av flisblandet jord, slik som middelalderlagene på begge sider. Grøften med rennen har vært fylt igjen med den oppgravde massen.

Rennene som gikk rett frem i øst bestod av to halvkløvninger som var lagt oppå hverandre. Begge var uthulet, med U-formet snitt, slik at det ble dannet et hull i midten. Rennen i vest bestod av trebord i bunnen, en stokk i hver side som vegger og to halvkløvning holdt oppe av tverrpinner som lokk. Den nederste rennen hadde større kapasitet enn de to øverste. Overgangen mellom disse var også interessant. Den søndre rennen i det Y-formete anlegget var lagt ned før den nordre, men tidsforskjellen trenger ikke å ha vært stor. Bunnstokkene lå inn over bunnen i den vestre, nedre rennen. To flate steiner var plassert skrått over enden av øverste rennen, slik at vannet kunne renne inn under disse, ned i den underste. Neverdekket var det samme over alle de tre delene. Det var ca. 40cm bredt og var lagt i tykke lag, oftest 7 over hverandre. Neverflakene var ca. 40cm lange, dvs. at trestammene har vært relativt små, rundt 12-13cm i diameter.

Den søndre grenen var lagt om en gang, kanskje ved ombygging av kjelleren. Inntil muren lå et trebord oppå rennen og en helle stod på høykant. Kanskje var det mulig å stoppe vannet fra å renne inn i kjelleren hvis det stod høyt i systemet, en slags enkel tilbakeslagsventil? Inne i kjelleren kan det ha stått en tønne hvor vannet ble samlet opp. Den har vi imidlertid ikke funnet rester av. Derimot kan man på bildet se hvordan trerennen ligger oppå trepelene som var fundament for steinmuren.

Koblingen av rennesystemet til steinkjelleren styrker teorien om at rennene har vært en del av et system som har ledet vann ut, men at det også kan ha blitt brukt under veis, slik det er eksempel på fra tidligere utgravninger i Gamlebyen. En renne av samme type munnet ut i en stor trekum, og en ny renne ledet videre ut av denne.

Det voldsomme regnskyllet torsdag ettermiddag gjorde at hele utgravningsfeltet med rennen ble dekket av vann. Vannet stod et godt stykke opp på forstøtningsmuren av betong som avgrenser feltet mot vest. Muren er fra Loenga bro. Men fredag morgen var alt vannet borte. Det gamle rennesystemet var fortsatt effektivt!