På tross av en mild og ganske uproblematisk høst og førjul for oss på Follobaneprosjektet i Oslo, har vi hele tiden vært klar over at vi bor i Norge. Det kan bli ganske vanskelig rent praktisk å drive utgravning om vinteren, og i mange sammenhenger er det enkleste å ta en pause i de kaldeste månedene. Når prosjektet imidlertid krever at fremdriften holdes oppe, ble det i november/tidlig desember gjort en del tiltak for å forberede oss på å grave gjennom vinteren.

Vi har tidligere erfaring med å grave i telt, og det kan fungere fint. Da unngår man både at jordmassene fryser og at hele feltet plutselig ligger under en meter med snø etter en helg. Imidlertid er feltet vårt stort, og teltet vi endte opp med å bestille er 20×30 meter, større enn noe noen av oss har jobbet med før.

Slike store telt må stå støtt og relativt flatt, og for å unngå å undergrave teltbeina utover i utgravningen var vi nødt til å grave grøfter rundt deler av feltet for å få teltbeina ned på et nivå hvor de også vil stå trygt om noen måneder.

Heldigvis klarte vi å plassere teltet slik at det kun var et mindre parti hvor vi måtte grave ned gjennom bevarte middelalderlag for å få veggene i vater; for det meste trengte vi kun å grave ned i fyllmasser fra nyere tid. Det har vært mye graving i området fra før, blant annet for diverse bygninger samt for fundamenteringen til Bispegata som ligger umiddelbart nord for utgravningsområdet.

Når teltet så var plassert var det to områder hvor vi hadde noe igjen å grave utenfor teltet: en liten flekk sør for sørøstre hjørne av teltet, og et litt større område øst for det nordøstre hjørnet. Sør for teltet var det en del lag, men ingen strukturer. Dermed var det bare å hakke løs.

Mens noen heldige arkeologer fikk grave i finværet utenfor teltet litt til, måtte andre rydde unna en del moderne masser i grøfter og lignende inne i teltet. Til slikt må man bruke gravemaskin, men inne i teltet måtte vi ha en litt mindre maskin enn vi vanligvis bruker. Det ble likevel en del eksos, og vi måtte ha to kraftige vifter for å få det levelig der inne mens dette arbeidet pågikk.

Øst for teltet var det noe mer pirk. Der lå rester av et laftet middelalderhus og en flettverkskonstruksjon som måtte dokumenteres grundig underveis i gravingen. Det ble etter hvert nødvendig med ganske mye bruk av vintermatter og presenning mellom slagene.

Denne uken er endelig alt sør og øst for teltet ferdiggravd, og nå er det skikkelig kaldt. De siste dagene har jordlagene frosset foran øynene på oss når vi har fjernet vintermatter eller overliggende lag, og innimellom har det kommet nok snø til at det er vanskelig å rense frem lagene raskt nok til å få tatt gode bilder.

Inne i teltet er vi nå ordentlig i gang. Et så stor telt er ikke helt lett å varme opp, men det blir uansett mye bedre inne enn ute. Vi skal også se om vi kan få på plass litt mer oppvarming etter hvert. Det er ikke først og fremst for arkeologenes komfort, men for at lag og strukturer vi jobber med ikke skal bli ødelagt, og for å slippe å bruke mye tid på av- og tildekking.

Mangel på godt arbeidslys kan bli utfordrende inne i teltet, men vi har stativ til fotoapparater og en del lamper vi kan flytte rundt på. Nå blir det jo også litt lysere dag for dag, og det vil faktisk merkes inne i teltet også. Selv om duken er kraftig slipper mye lys gjennom.

I det sørvestre hjørnet av teltet er det et område uten arkeologi bevart. Her er det praktisk å oppbevare ting og å kjøre gravemaskin inn og ut når det er behov for maskinell gravehjelp. Vi har til og med installert en liten kontorkrok – alt for å lette arbeidet i hverdagen.

Vi er klare for resten av vinteren! Send oss en varm tanke på de kaldeste dagene!

Skrevet av feltleder Erlend Nordlie.