NIKU gjennomførte i overgangen oktober-november i fjor en mindre arkeologisk undersøkelse i gateløpet ved Kjøpmannsgata 33. Det skulle legges et rør inn til bygget, noe som medførte at man måtte grave en ny rørgate. Ettersom dette var et mindre privat tiltak dekket riksantikvaren omkostningene med utgravingen.

Fra undersøkelser på 1990 tallet visste vi at det var tykke og godt bevarte kulturlag og bygningsrester fra 1100-tallet frem til 1700-tallet under det som i dag er Kjøpmannsgata. Området utgjør kaifronten ut mot Nidelven hvor båtene lastet og losset varer i byen. Fra lovene kan vi se at det ikke var uvanlig at folk også handlet på kaiene, ettersom det etterhvert kommer påbud om at varer skal føres til byens torg og et forbud mot handel på kaiene. Slik sett har nok kaifronten utgjort en veldig aktiv og levende del av byen. For de fleste som kom til byen var nok kaiene det første av byen de fikk ta i nærmere øyesyn, ettersom fjorden og havet har utgjort hovedtransportåren frem til tidlig nittenhundre tall.

 

Under dagens veidekke kom vi raskt ned på spor etter eldre tiders bryggerekker. Allerede en halv meter under overflaten dukket det opp rester etter en plankebygd avfallsbinge og ett grovt laftet hjørne. Om hjørnet utgjør hjørnet på en tidligere bryggebygning vet vi ikke, det er godt mulig. Under disse relativt velbevarte restene av bebyggelse kom vi ned på et god bevart bolverkskar fylt med huggespon, møkk og slakteavfall iform av dyrebein.

Bolverkskar er laftekasser som ble satt ned som fundamenter for brygger og kaianlegg for at man skulle nå lenger ut i vannet. Under gravinger i forbindelse med utvidelsen av Dronnings Eufemias gate i Oslo har man støtt på store mengder med slike.

Beinmaterialet fra utgravingen ble analysert av biolog Jørgen Rosvold ved NTNU-Vitenskapsmuseet. Materialet bestod for det meste av slakteavfall fra storfe og småfe. Altså bein fra dyr som mest sannsynlig har blitt holdt for kjøttet og bein som ville vært avfallet fra oppstykkingen av kjøttet. Dette er som forventet i slike bolverkskar, som vi vet ofte er fylt med avfall fra byen. Slakteavfallet i seg selv er ikke så veldig spennende, men det kan bidra til å fortelle oss hvilke dyr som ble spist i byene og hvor de ble slaktet. Finner man bein fra hele dyret er det sannsynlig at hele dyret er fraktet levende inn til byen før det ble slaktet.

Om man kun finner bein fra de kjøttrike delene på dyret er det  sannsynlig at dyrene er slaktet utenfor byen og kjøttet er transportert inn til byen. Enkelte mer spesielle eksemplarer dukket dog opp i posene med bein. Både hund og katt var representert. Noe som ikke er uvanlig i byene, tidligere analyser av bein fra byen har vist at disse er representert fra tidlig middelalder og fremover. Det mest interessante beinet som ble identifisert var allikevel ett tåbein fra menneske..

Beinet stammer mest sannsynlig fra en kirkegård ved en av kirkene som ble nedlagt i forbindelse med reformasjonen, eller fra en annen nedlagt kirkegård. Masse fra en kirkegård kan ha blitt redeponert som oppfyllingsmasse kaiområdet. Beinet kan også ha blitt plukket opp og flyttet på av dyr eller mennesker, men det er fristende å tenke at slakteren kanskje hadde ett lite uhell og fikk en tå mindre…