Av Anna Klintberger Wändahl og Ann Kathrin Jantsch

 

Midt i dagens Trondheim ligger det ærerike Britannia hotel, som ble grunnlagt i 1870. Siden åpningen har hotellet gjennomgått flere påbygg og fornyelser, og er blandt annet kjent for restauranten Palmehaven med sin stjernehimmelhvelving og mauriske have. Hotellet holder nå stengt i ca. to år for renovering. Deler av den yngre bebyggelsen i kvartalet er revet, og gjenværende bakgårdsareal skal bebygges for å binde de ulike bygningsdelene bedre sammen. I forbindelse med oppføring av nybygg over gårdsrommet i Dronningens gate 5 utfører nå NIKU en arkeologisk utgraving av gjenværende kulturlag i gårdsrommet, for å sikre sporene som gir oss mer kunnskap om vår felles historie.

Se en kort introvideo her:

 

Tidligere undersøkelser

I kvartalet hvor undersøkelsesområdet ligger innenfor, har det blitt registrert funn og gjennomført tidligere arkeologiske undersøkelser (figur 1). De mest omfattende undersøkelser er fra 70- og 80-tallet, men det finnes også interessante undersøkelser fra 2000-tallet.

Televerkstomten

I 1977 ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse på Televerkstomten, vest for Apotekerveita (middelalderens Langstrete). I denne undersøkelsen ble 12 faser datert til perioden før bybrannen i 1681. Den eldste fasen dekket en aktivitetsperiode på ca. 200 år på slutten av yngre jernalder, og inneholdt grøfter og dyrkingsspor datert til 800-tallet.

De første spor etter bosetning ble datert til 1000-tallet, med spredt og mulig også uregelmessig bebyggelse. Omkring 1100 var så å si hele området bebygd, med høy utnyttelsesgrad. Det var et karakteristisk mønster med tre enheter bestående av bygningsrekke – midtpassasje – bygningsrekke, hvor hver enhet representerte en tomt og mellom disse var det klare grenselinjer i dråpefallene mellom bygningsrekkene. Dette bebyggelsesmønsteret med dobbeltgårder holdt seg gjennom hele 1000- og 1200-tallet. Bebyggelsen var preget av stabilitet både innenfor hver fase og over tid både når det gjaldt grenser, tomtebredder, bygnings- og passasjebredder. Det så også ut til at hovedtrekkene i bebyggelsesmønsteret ble gjentatt inn på 1300-tallet og ingenting tydet på at det var et kontinuitetsbrudd mellom høy – og senmiddelalder.

 

Britannia hotell

I forbindelse med utbygging av hotell Britannia i 1986 ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse i daværende gårdsplass. Her ble det avdekket spor etter forhistorisk dyrking, middelaldersk bakgårdsaktivitet og produksjon. Kulturlagene var i hovedsak tynne, og det ble avdekket 7 aktivitetsfaser som kunne dateres til perioden før bybrannen i 1681. De eldste aktivitetene representert, var dyrkningsspor datert til 900-tallet.

 

I 2000 ble et mindre område undersøkt i forbindelse med utvidelse av Britannia Hotells kjeller. Her ble det bl.a. påvist en øst-vest-orientert grensemarkering som antakelig kan føres tilbake til tidlig middelalder.

 

Vårt utgravningsområde

Vårt utgravningsområde ligger midt mellom to helt forskjellige aktivitetsområder i middelalderens Trondheim. I nord ligger et område som viser til bakgårdsaktiviteter og en produksjonsvirksomhet, mens området i sørøst viser en bybebyggelse med fast og kontinuerlig bebyggelsemønster gjennom hele middelalderen.

Den middelalderske nord-sydgående langgaten Borkegate gikk fram til bybrannen i 1681 omtrent der Nordre går i dag (figur 2). Etter Cicignons nye byplan ble Borkegate liggende under ny bebyggelse, øst for Nordre. Spor etter Borkegate ble registrert ved utskifting av vannledning i Dronningens gate mellom Nordre og Søndre gate i 1983 og ved forundersøkelse av branntomten i Dronningens gate i 2003. Det så ut til at den lenge hadde vært solid brolagt med planker, noe som tydet på at dette ikke var en usentral del av byen, og at gaten fra gammelt av hadde stor trafikk. Kanskje finner vi mer av Borkegate, og kan slik eventuelt også se på forholdet mellom bebyggelse og gateløp.

 

 

Så hva befinner seg i vårt undersøkelsesområde? Under forundersøkelsen i mars i år fant arkeologene under etterreformatoriske/moderne lag, middelalderske kulturlag tolket til å være dyrkingslag. Dette indikerer at området har ligget bakenfor den tett bebygde delen av middelalderbyen. Den arkeologiske undersøkelsen vil vise om dette er riktig. De kommende ukene i felt vil bidra til økt kunnskap om overgangen mellom by og land i middelalderens Trondheim.

 

Kilde til teksten er prosjektbeskrivelse av Ann Kathrin Jantsch for Arkeologisk undersøkelse i forbindelse med utbygging i Britannia-kvartalet, gnr. 401/373, Dronningens gate 5, Trondheim kommune. RA arkivreferanse: 07/00152-33

 

Referert kilder i prosjektbeskrivelsen er:

Bjerck, L. B. & Jansson, K. 1988. Frå åkerlapp til palmehave. Rapport frå utgravningene i hotell Britannias bakgård 1986. Arkeologiske undersøkelser i Trondheim nr. 1. Riksantikvaren, Utgravningskontoret for Trondheim.

Jantsch, A.K. Arkeologisk rapport TA 2017/5 Dronningens gate 5, Britannia Hotel, Trondheim. Arkeologisk undersøkelse av kulturlagsomfang og bevaringsforhold i bakgård i forbindelse med nybygg. NIKU Distriktskontor Trondheim. Arkivrapport.

Jondell, E. Med bidrag av Reed, I. W. og Marstein, O. Foreløpig rapport datert 1992. Televerkstomten – et sentralt utkantområde i middelalderbyen. Rapport fra de arkeologiske undersøkelsene i 1977, Nordre gate 1, Trondheim. Riksantikvaren, Utgravningskontoret for Trondheim. Arkeologiske undersøkelser i Trondheim nr. 6.  

Reed, I. 1983.  Innberetning TA 1983/6 Dronningens gate mellom Nordre og Søndre gate, Trondheim. Arkivrapport.

Reed, I. 2000. Arkeologisk rapport TA 2000/4 Forundersøkelse i anledning graving for ekstra kjellerrom i forbindelse med ombygging av Britania hotell. NIKU Distriktskontor Trondheim. Arkivrapport.

Reed. I. 2000. Arkeologisk rapport TA 2000/5 Graving for ekstra kjellerrom i forbindelse med ombygging av Britannia hotell. NIKU Distriktskontor Trondheim. Arkivrapport.

Reed, I. 2003. Arkeologiske rapport TA 2003/03. Forundersøkelse på branntomtene i kvartalet Dronningens gt./Nordre gate/Thomas Angells gt. NIKU Distriktskontor Trondheim. Arkivrapport.