Skrevet av Gorm Seljeseth og Karen Langsholt Holmqvist

Tidligere i høst gravde arkeologene frem en toromsstue fra 1200-tallet i Tønsberg. Stua lå plassert med kort avstand til Lavranskirken mot sørvest og Peterskirken mot sørøst. Utgravningen foregikk i utkanten av middelalderbyen Tønsberg, nærme området til byens håndverkere nordøst i byen. I det nordvestre hjørnet i huset fant arkeologene et kors, som i formen kanskje minner mest om et litt forenklet georgskors. Korset er av gevir og har et lite hull så det kunne bæres rundt halsen eller være del av et katolsk bønnekjede.

Etter at toromsstua var fjernet, ble det i massene under funnet et ribben med runeinnskrift og et dekorativt symbol. De tre første runene var noe ødelagte, mens de to siste var tydelige.

Innskriften kunne tolkes til sølfr, som kan være et mannsnavn beslektet med Sølve. Ornamentet, eller «snøkrystallen», kan være nettopp det: Et fint og symmetrisk merke. Hvis de kjente formen på snø- eller iskrystaller i middelalderen, kan det være det de har risset inn. Eventuelt kan det være snakk om et eiermerke – altså et merke knyttet til én person, som skal fortelle hvem som eide objektet. Merket kan også minne om sifferruner, men i så fall er alle runene unntatt én helt like. Kanskje er det en forbokstav gjentatt hele veien rundt?

En annen mulig tolkning, men betydelig mer spekulativ, er at det er et forsøk på å skrive «elsk»: unnnnn (den nederste runen har tre kvister på høyre side og kan være en u-rune ­– forutsatt at den leses feil vei). Sifferruner eller ei, «snøkrystallen» er nok først og fremst ornamentikk, men kanskje med et ekstra lag av mening. Hva runeristeren la i den da han ristet den, vil vi aldri få vite, men den gjør unektelig den lille beinbiten både spennende og fin å se på.

Det sies at hvert snøfnugg er unikt. Funnene i toromsstua var en gavepakke da de kom opp av jorda, og er såpass unike at vi håper de kan spre litt førjulsglede og forundring.