Båtvraket viste seg å være bevart i hele sin lengde, og de underste delene, kjøl, bunnstokker (nederste del av bandene – spantene) og de underste hudbordene ligger på plass.  Forut er det en forlengelse av kjølen, et krumt stykke som kalles lot. I dette stykket var stevnen festet. Også deler av akterstevnen var bevart med intakt vinkel i forhold til kjølen. Det har totalt vært 17 eller 18 band. I stevnene er disse spisse og V-formete. I midtre del er bandene sammensatt av fem deler, en bunnstokk, to korte opplengere og to toppdeler.  Båten har lagt seg over på den ene siden, styrebord side, og det er bevart på plass 9 hudbord på denne siden. Trolig har det vært 13 eller 14 i alt. Flere er blitt sprengt bort av vekten av laftekassen og steiner i laget over.

På langs på styrebord side er det et garneringsbord, et bord over bandene. Mastefisken eller kjerringa er omtalt tidligere, den er vridd over på siden. Mastehullet i denne er firkantet, og i bunnen er det et dreneringshull.  Men det er over båtbordene funnet en mastefisk til, som ikke passer til denne. Den må stamme fra en annen båt. Det kan kanskje også det brede hudbordet med pynteprofil  stamme, men neppe fra den samme båten som den andre mastefisken.

Vurdering av hvor de forskjellige båtdelene som er ute av stilling har hørt hjemme fordrer nærmere studier, på stedet og som en del av etterarbeidet. Båtvraket er skannet og fotografert og skal beskrives nærmere. Selv om det trolig var brukt som del av arbeidet med å jevne ut og konsolidere bunnen før en laftekasse ble bygget, har den like fullt vært en fullverdig båt som både er forskjellig fra andre båter som er funnet i Oslo og i Tønsberg, men som også har store likhetstrekk.

Petter B. Molaug

Lars skanner båtvraket og laftekasser