– Vi graver i de norske middelalderbyene.
Søk

En bueskytter fra middelalderens Oslo

Illustrasjon av bueskyttere med armbeskytter i det engelske "The Luttrell Psalter" (1320-1340).
Illustrasjon av bueskyttere med armbeskytter i det engelske «The Luttrell Psalter» (1320-1340).

Innimellom hundrevis av sko og skorester som jeg er i gang med å vaske fra ‘Arkeologigropa’ på Follobaneprosjektet, fant jeg noe helt annet. Et spennende funn dukket plutselig opp: en armbeskytter i lær for en bueskytter! Lærstykket er 15 centimeter langt, og er bredere i ene enden; den som skal sitte lengst fra håndleddet. Armbeskytteren har et avlangt stykke påsydd på langs. Dette var antakeligvis sydd på som et ekstra lag med beskyttelse mot slag fra buestrengen.

Det er laget hull langs begge kantene av lærstykket, og det er bevart løkker av lærreimer som går gjennom disse. Armbeskytteren har antakelig vært festet ved å trekke flere reimer gjennom løkkene og stramme til på oversiden av armen.

Armbeskytteren er funnet i et lag som antakeligvis er akkumulert på 1200-tallet. Kanskje tilhørte den en birkebeiner eller bagler som var med i Slaget om Oslo 21. april 1240? Skriftlige kilder nevner at det var bueskyttere med i dette slaget.

Hanne Mette Rendall (funnansvarlig for Arkeologigropa på Follobaneprosjektet)

Armbeskytteren, slik den ser ut etter å ha blitt vasket. Den opprinnelig påsydde forsterkningen satt ikke lenger fast på armbeskytteren siden det trolig var brukt en tynn tråd som er blitt helt nedbrutt i løpet av de 800 årene gjenstanden lå i jorda. Det ene hjørnet av armbeskytteren er brettet inn på grunn av måten gjenstanden lå i laget som den ble funnet i.
Armbeskytteren, slik den ser ut etter å ha blitt vasket. Den opprinnelig påsydde forsterkningen sitter ikke lenger fast på armbeskytteren siden det trolig var brukt en tynn tråd som er helt nedbrutt i løpet av de 800 årene som gjenstanden lå i jorda. Det ene hjørnet av armbeskytteren (oppe til venstre i bildet) er brettet inn på grunn av måten gjenstanden lå da den ble funnet. Foto: Egil Lindhart Bauer, NIKU.
4 Comments
  1. egilbauer

    27. mars 2015 14:28

    Jeg hadde en interessant diskusjon med buemaker Ivar Malde om funnet. Han påpekte viktigheten av at buestrengen ikke må henge seg opp i armbeskytteren eller den påsydde forsterkningen. Dette ville kunne påvirke skuddet i så stor grad at man kanskje ikke treffer målet. Lærreimene i «albueenden» tyder imidlertid på at man ville kunne klare å feste armbeskytteren relativt godt inntil armen. Forsterkningen ligger også tett inntil hoveddelen av læret.

  2. Liv Elin

    27. mars 2015 22:33

    Reblogged this on StraumEyjar Buelag Fløya Bueskyttere.

  3. olaonsrud

    18. januar 2016 14:13

    I standardutrustningen for en hirdmann, gjest eller kjertesvein inngår i følge hirdlovene bue og piler som standardutrustning. Slik sett var det alltid bueskyttere med der kongens hird kjempet. Hvor vidt de trengte armbeskytter er et annet spørsmål. Har du langermet våpentrøye (tykt linplagg, aketon) som også var standardutrustning for de fleste proffe soldater, vil den gi mer enn nok beskyttelse mot buestrengen uten noe fare for at den vil henge seg opp.

  4. […] Underarmsbeskyttere (se figur 6 og 7) ble benyttet i forbindelse med bueskyting for å forhindre at buestrengen gjorde skade på underarmen. Det er kun funnet to slike armbeskyttere tidligere i Follobaneprosjektet. Se blogginnlegg om det ene her. […]

Leave a Comment