Skrevet av Philip Wood, Kristoffer brink, Anna Petersèn, Ingeborg Sæhle og Nina Valstrand

Utgravningene ved Søndre gate i Trondheim sentrum har avslørt en kompleks sekvens av arkeologi som rommer tidlig urban bebyggelse og kirkebygninger med tilhørende kirkegård. Den begynte med en urban vikingtidsbegyggelse og går over til serie med kirkebygninger fra middelalderen.

På dette stedet i middelalderbyen ble fem Klemenskirker i tre bygget fra en periode som strekker seg fra tidlig 1000-tall til ca. 1300-tallet. Trekirkene ble oppført over hverandre, på brente eller nedrevne versjoner av den føregående. I alt 289 graver ble også avdekket fra kirkegården som har omkranset kirkene.

Den første kirken ble med dendrokronologi datert til å være fra ca. 1010-1020. Den ble bygget etter at tidligere bebyggelse på stedet hadde blitt ryddet vekk.. Kirken antas å være den eldste utgravde trekirken i Norge fra urbant miljø og en av de tidligste kirkene i Skandinavia.

 

 

Olavskulten

Det er dateringen av den første kirken som bidrar til å identifisere den som Klemenskirken. Klemenskirken er den eneste kjente kirken i byen på dette tidspunktet. Islandske sagaer skriver at den ble bygget av kong Olav Haraldsson (AD c.1015-28), og at det var der han ble helgenerklært etter sin død.

Kulten rundt St.Olav flyttet seg etter hvert til katedralen Nidarosdomen. Men Klemenskirken ble bygget på helgenens ordre og var stedet der Olavskulten hadde sin begynnelse.

Arkeologene mener at den gjentatte bruken av tre viser at kirken ble husket som spesiell i historien og at den ble bevisst gjenoppbygget på denne karakteristiske måten. Det skjedde også under 12- og 1300-tallet da steinkirker kom å erstatte trekirker, særlig i byene.

 

 

Klemenskirken bestod av kopier av seg selv

Gjenoppbygningen var ikke tilfeldig. Det var en bevisst handling å bygge den opp i tre hver gang den ble gjenoppbygget. Hver kirkebygning beholdt også egenskaper fra forgjengeren, for eksempel ved korbredden eller altererts form

Hver ny trekirke var altså en kopi av sin forgjenger, og derfor av den opprinnelige Klemenskirken. Den primære faktoren var at hver av kirkene var bygget av Olav og var stedet der hans kropp ble hyllet for første gang. Den nøyaktige metoden for konstruksjon, som om den ble bygget som en stavkirke eller stolpekirke var av sekundær betydning. Autentisiteten ble oppnådd ved å bruke materialet, altså treverk, sammen med andre karakteristikker knyttet til arkitektur og liturgi som i den første kirken.

 

Kirkene

Kirke A – Tidlig 1000-tallet

Kirken var en stolpekirke. Den ble reist ved hjelp av hjørnestolper med horisontale syllstokker som hviler på en rad av steiner.

Det vestligste stolpehullet kan ha vært en midtstolpehull, noe som gjør kirken til ca. 13,5 meter lang.

 

Kirke B – 1100-tallet

Den andre fasen ble trolig bygget på 1100-tallet. Dette var en typisk stavkirke der hele trekonstruksjonen hvilte på store grunnstener.

Kirke B brant ned, men de brente bygningsdelene ble ryddet bort og fundamentet ble dekket av et lag med sand.

 

Kirke C – bygget i 1220-årene

Tømmeret i denne kirken ble dendrodatert til ca 1220-1221. Denne syntes å være enda en stolpekirke, men med et stort antall stolpehull i skipet.

De større stolpehullene ligger langs de ytre veggene og midtlinjen. Disse var hovedstøttene til strukturen og de mindre stolpene mellom dem støttet gulvet.

Denne byggemetoden er kjent fra andre utgravde bygninger i Trondheim.

 

Kirke D – sent 12- eller tidlig 1300-tall

Den fjerde kirken var en stavkirke. Forgjengeren, altså kirke C, ser ut til å ha vært bevisst demontert for å bygge denne nye, større bygningen.

Lite av veggen er igjen, men koret ser ut til å ha blitt utvidet i lengde, noen som vi også gjenkjenner i steinkirker fra denne tidsperioden. Kirke D brant også ned.

 

Kirke E – 14. århundre

Den siste kirken var en liten, kapellignende struktur på kun ca. 4 kvadratmeter. Denne bygningen var sannsynligvis i bruk til midten av det 1400-århundre.

Etter dette ble området stående åpent, men kirkegården kan ha vært i bruk etter at det lille kirkebygget forsvant.

 

Døpefont fra ca år 1000

Rundt stolpene i den eldste kirken fantes det deler fra en døpefont tilvirket av lokal kleberstein. Vi mener at denne liturgiske gjenstand stammer fra en annen og enda eldre trekirke i byen. Døpefonten er minst et århundre eldre en alle andre kjente døpefonter i Skandinavia.. Alle delene av døpefonten viste tegn til å ha blitt brent, men fonten må ha vært knust i biter før den ble brent, og dette tyder på at dette handler om en bevist ødeleggelse.